4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Erkebispegården''' i Trondheim ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for erkebiskopen av Nidaros. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsp...) |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. | {{thumb|Ou1978 Trondheim Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården sett fra tårnet til [[Nidarosdomen]], før brannen i 198|Olve Utne|1978}} | ||
{{thumb|6193 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2008}} | |||
{{thumb|12107cr Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}} | |||
{{thumb|12108 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}} | |||
'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]]. | |||
Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]]. | Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]]. | ||
I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | ||
Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter | Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter innføringa av [[eneveldet]] i 1660 fortsatte Kongsgården å være deres tjenestebolig. [[Ove Bjelke]] fikk i 1672 revet tårnet over porten. I 1681 ble Trondheim ramma av en omfattende bybrann, kjent som [[Hornemannbrannen]]. Kongsgården klarte seg, men måtte tas i bruk til militære formål.Dette førte til at man murte igjen vinduene i østfløyen, og mot slutten av 1680-åra fikk samme fløy en ekstra etasje for å øke kapasiteten. Fjerning av ei trapp opp til hallen førte til at man i 1706 måtte støtte opp fløyen med store strebepillarer. Under militærperioden ble den også benevnt som Artillerigården. | ||
[[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | [[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | ||
Første skritt tilbake til fordums prakt kom i 1826, da et rom i Vesthuset ble tatt i bruk til oppbevaring av kronregaliene. Det militære nærværet fortsatte allikevel helt til 1930, da [[Hæren]] nordafjells fikk nytt hovedkvarter annensteds. Dette skjedde i fobindelse med Olavsjubileet – 900 år siden [[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død. Det ble satt opp en rikshistorisk utstilling, og man begynte å fjerne noen av de senere bygningselementene. [[Forsvarsdepartementet]], som fortsatt forvalta bygningen, bestemte at det skulle utføres arkeologiske undersøkelser før man tok beslutninger om videre bruk. | Første skritt tilbake til fordums prakt kom i 1826, da et rom i Vesthuset ble tatt i bruk til oppbevaring av [[kronregaliene]]. Det militære nærværet fortsatte allikevel helt til 1930, da [[Hæren]] nordafjells fikk nytt hovedkvarter annensteds. Dette skjedde i fobindelse med Olavsjubileet – 900 år siden [[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død. Det ble satt opp en rikshistorisk utstilling, og man begynte å fjerne noen av de senere bygningselementene. [[Forsvarsdepartementet]], som fortsatt forvalta bygningen, bestemte at det skulle utføres arkeologiske undersøkelser før man tok beslutninger om videre bruk. | ||
[[Nicolay Nicolaysen]] hadde ført dette utført noen undersøkelser, og hadde sett at dette var et praktanlegg fra middelaldern. Noen storstilt undersøkelse kom ikke før i 1952, da [[Gerhard Fischer]] ble satt på jobben. Undersøkelsene pågikk helt til 1972. Fra 1962 til 1975 ble det utført omfattende restaurering av Erkebispegården, under ledelse av [[Erling Gjone]]. Nordfløyen ble innreda til representasjonslokaler for staten. | [[Nicolay Nicolaysen]] hadde ført dette utført noen undersøkelser, og hadde sett at dette var et praktanlegg fra middelaldern. Noen storstilt undersøkelse kom ikke før i 1952, da [[Gerhard Fischer]] ble satt på jobben. Undersøkelsene pågikk helt til 1972. Fra 1962 til 1975 ble det utført omfattende restaurering av Erkebispegården, under ledelse av [[Erling Gjone]]. Nordfløyen ble innreda til representasjonslokaler for staten. | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
* {{WP-lenke|Erkebispegården i Trondheim|nb}}. | * {{WP-lenke|Erkebispegården i Trondheim|nb}}. | ||
* [https://snl.no/Erkebispeg%C3%A5rden Erkebispegården] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori:Bispegarder]] | [[Kategori:Bispegarder]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Nidaros bispedømme]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | [[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||