Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924): Forskjell mellom sideversjoner
(Den gamle artikkelen var basert på den fra norskspråklig Wikipedia. Jeg har opprettet en helt ny artikkel og fjernet mye om slekt osv.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Ernst Anton Henrik Sinding.|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}} | {{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Ernst Anton Henrik Sinding.|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}} | ||
'''Ernst Anton Henrik Sinding''' (født [[8. desember]] [[1839]] i [[Larvik]], død [[11. januar]] [[1924]]) var [[cand.real.]] og den første direktøren (rektoren) ved [[Christiania tekniske skole]] (1873-1915). | '''[[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]]''' (født [[8. desember]] [[1839]] i [[Larvik]], død [[11. januar]] [[1924]]) var [[cand.real.]] og den første direktøren (rektoren) ved [[Christiania tekniske skole]] (1873-1915). | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Foreldrene var prest Otto Ludvig Sinding (1809–1880) og Dorothea Magdalena, f. Lammers (1813–1853). Faren var født i [[Fredrikstad]], og moren var født i [[Trondheim|Trondhjem]].<ref name="sb">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/eeddaf87e19bb88e6a4223bd75e23cb4?page=265&searchText=%22%20Ernst%20Anton%20Henrik%20Sinding%22 |tittel=''Stamtavle over familien Bassøe'' |forfatter=Bassøe, Hans; Bassøe, Bjarne og Bassøe, Hans Peter (redigert av) |utgiver=Universitetsforlaget i Århus |utgivelsesdato=1999}}</ref> | Foreldrene var prest Otto Ludvig Sinding (1809–1880) og Dorothea Magdalena, f. Lammers (1813–1853). Faren var født i [[Fredrikstad]], og moren var født i [[Trondheim|Trondhjem]].<ref name="sb">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/eeddaf87e19bb88e6a4223bd75e23cb4?page=265&searchText=%22%20Ernst%20Anton%20Henrik%20Sinding%22 |tittel=''Stamtavle over familien Bassøe'' |forfatter=Bassøe, Hans; Bassøe, Bjarne og Bassøe, Hans Peter (redigert av) |utgiver=Universitetsforlaget i Århus |utgivelsesdato=1999}}</ref> | ||
Ernst Anton Henrik Sinding giftet seg i april 1864 i [[Oslo|Kristiania]] med Alfhild Bassøe (1846–1919). Hun var født i [[Elverum]] Sammen fikk paret ni barn: Seks sønner og tre døtre.<ref name="sb"/> | Ernst Anton Henrik Sinding giftet seg i april 1864 i [[Oslo|Kristiania]] med Alfhild Bassøe (1846–1919). Hun var født i [[Elverum]] Sammen fikk paret ni barn: Seks sønner og tre døtre.<ref name="sb"/> | ||
== Yrkeskarriere == | == Yrkeskarriere == | ||
{{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Cort Adelers gate 30: Christiania tekniske skole (fra 1889)|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
Sinding avla [[examen artium]] i 1856 og ble [[cand.real.]] i 1863. Han jobbet som lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] 1863-1865 og ved [[Aars og Voss skole]] 1864-1873. Sinding arbeidet også som amanuensis i fysikk ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] 1865-1873. Han foretok somrene 1868 og 1869 med offentlige stipendier magnetiske undersøkelser langs Norges sydkyst. Sinding jobbet som lærer ved [[Den kgl. Tegneskole|Den kgl. tegneskole]]s Konstruktionsklasse 1870-1873.<ref name="nfl">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/a9b63a91829047c29a4f5749d086e30b?page=277&searchText=%22Sinding,%20Ernst%20Anton%20Henrik%22 |tittel=''Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 · paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes „Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856“. Femte Bind S–T'' |forfatter=Halvorsen J.B. (redigeret av) |utgiver=Den norske Forlagsforening |utgivelsesdato=1901}}</ref> Han var direktør (rektor) for den nyopprettede Christiania tekniske skole 1873–1915. Sinding var også hovedlærer i mekanikk.<ref name="kts">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/85001a02c1a6750a95a7562f58e6f367?page=39&searchText=%22%20Ernst%20Anton%20Henrik%20Sinding%22 |tittel=''Festskrift i anledning af Kristiania tekniske skoles 25-aars jubilæum i juni 1898'' |utgivelsesdato=1898}}</ref> Skolen var viktig i utdanningen av norske teknikere og ingeniører før [[Norges tekniske høgskole]] ble etablert i 1910. | |||
Han besøkte i 1876 med stipend fra statskassen verdensutstillingen i Philadelphia.<ref name="nfl"/> | |||
== Verv == | == Verv == | ||
Sinding var medlem av Christiania Vaabenøvelsesforening (nåværende Oslo Skytterlag) 1862–1875 og var dens formann 1864–1866. Ifølge boka ''Oslo Skytterlag · 1859–1959'' klarte han fint å levere et «skoleeksempel» på god administrasjon ved de flytningene av banene, som fant sted i hans formannstid. Sinding var også en gjev skytter. Han fikk sølvkruttmålet som beste skytter to ganger samt Centralforeningens medalje. Han konstruerte også et «linsesikte», som imidlertid vakte en del diskusjon.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c3cdfe04e681f4df9c8864bbf1ce951b?page=25&searchText=%22%20Ernst%20Anton%20Henrik%20Sinding%22 |tittel=''Oslo Skytterlag · 1859–1959'' |utgiver=Oslo Skytterlag |utgivelsesdato=1950}}</ref> | Sinding var medlem av Christiania Vaabenøvelsesforening (nåværende Oslo Skytterlag) 1862–1875 og var dens formann 1864–1866. Ifølge boka ''Oslo Skytterlag · 1859–1959'' klarte han fint å levere et «skoleeksempel» på god administrasjon ved de flytningene av banene, som fant sted i hans formannstid. Sinding var også en gjev skytter. Han fikk sølvkruttmålet som beste skytter to ganger samt Centralforeningens medalje. Han konstruerte også et «linsesikte», som imidlertid vakte en del diskusjon.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c3cdfe04e681f4df9c8864bbf1ce951b?page=25&searchText=%22%20Ernst%20Anton%20Henrik%20Sinding%22 |tittel=''Oslo Skytterlag · 1859–1959'' |utgiver=Oslo Skytterlag |utgivelsesdato=1950}}</ref> | ||
Sinding var assistent i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskabet for Norges Vel]] ved behandling av patentsaker 1868–1886 samt medlem av Patentkommisionen 1886–1911 og dens avløser Styret for det industrielle | Sinding var assistent i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskabet for Norges Vel]] ved behandling av patentsaker 1868–1886 samt medlem av Patentkommisionen 1886–1911 og dens avløser, Styret for det industrielle rettsvern 1911–1921.<ref name="sb"/> | ||
Han var medlem av Kristiania bystyre 1885-1898 og av flere regjeringskommisjoner. | Han var medlem av Kristiania bystyre 1885-1898 og av flere regjeringskommisjoner. | ||
== Seiling == | |||
Ernst Anton Henrik Sinding var – i likhet med sin bror Gustav Adolf Sinding – en ivrig seiler og forgrunnsskikkelse i norsk seilsport. Førstnevnte utkastet en idé til ny kjølkonstruksjon (videre utformet av broren), som fikk stor betydning for norsk seilsport. | |||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
| Linje 21: | Linje 27: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 35: | Linje 41: | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{DEFAULTSORT:Sinding, Ernst Anton Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Sinding, Ernst Anton Henrik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:48
.jpg)
Ernst Anton Henrik Sinding (født 8. desember 1839 i Larvik, død 11. januar 1924) var cand.real. og den første direktøren (rektoren) ved Christiania tekniske skole (1873-1915).
Familie
Foreldrene var prest Otto Ludvig Sinding (1809–1880) og Dorothea Magdalena, f. Lammers (1813–1853). Faren var født i Fredrikstad, og moren var født i Trondhjem.[1]
Ernst Anton Henrik Sinding giftet seg i april 1864 i Kristiania med Alfhild Bassøe (1846–1919). Hun var født i Elverum Sammen fikk paret ni barn: Seks sønner og tre døtre.[1]
Yrkeskarriere
Sinding avla examen artium i 1856 og ble cand.real. i 1863. Han jobbet som lærer ved Nissens latin- og realskole 1863-1865 og ved Aars og Voss skole 1864-1873. Sinding arbeidet også som amanuensis i fysikk ved Det Kgl. Frederiks Universitet 1865-1873. Han foretok somrene 1868 og 1869 med offentlige stipendier magnetiske undersøkelser langs Norges sydkyst. Sinding jobbet som lærer ved Den kgl. tegneskoles Konstruktionsklasse 1870-1873.[2] Han var direktør (rektor) for den nyopprettede Christiania tekniske skole 1873–1915. Sinding var også hovedlærer i mekanikk.[3] Skolen var viktig i utdanningen av norske teknikere og ingeniører før Norges tekniske høgskole ble etablert i 1910.
Han besøkte i 1876 med stipend fra statskassen verdensutstillingen i Philadelphia.[2]
Verv
Sinding var medlem av Christiania Vaabenøvelsesforening (nåværende Oslo Skytterlag) 1862–1875 og var dens formann 1864–1866. Ifølge boka Oslo Skytterlag · 1859–1959 klarte han fint å levere et «skoleeksempel» på god administrasjon ved de flytningene av banene, som fant sted i hans formannstid. Sinding var også en gjev skytter. Han fikk sølvkruttmålet som beste skytter to ganger samt Centralforeningens medalje. Han konstruerte også et «linsesikte», som imidlertid vakte en del diskusjon.[4]
Sinding var assistent i Selskabet for Norges Vel ved behandling av patentsaker 1868–1886 samt medlem av Patentkommisionen 1886–1911 og dens avløser, Styret for det industrielle rettsvern 1911–1921.[1]
Han var medlem av Kristiania bystyre 1885-1898 og av flere regjeringskommisjoner.
Seiling
Ernst Anton Henrik Sinding var – i likhet med sin bror Gustav Adolf Sinding – en ivrig seiler og forgrunnsskikkelse i norsk seilsport. Førstnevnte utkastet en idé til ny kjølkonstruksjon (videre utformet av broren), som fikk stor betydning for norsk seilsport.
Utmerkelser
Han ble i 1882 slått til ridder av St. Olavs Orden for «almennyttig Virksomhed».[5] Sinding ble i 1910 æresmedlem av Den Polytekniske Forening i Kristiania.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Bassøe, Hans; Bassøe, Bjarne og Bassøe, Hans Peter (redigert av) (1999). Stamtavle over familien Bassøe. Universitetsforlaget i Århus.
- ↑ 2,0 2,1 Halvorsen J.B. (redigeret av) (1901). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 · paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes „Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856“. Femte Bind S–T. Den norske Forlagsforening.
- ↑ Festskrift i anledning af Kristiania tekniske skoles 25-aars jubilæum i juni 1898 (1898).
- ↑ Oslo Skytterlag · 1859–1959. Oslo Skytterlag (1950).
- ↑ Kongelige norske St. Olavs orden. Abels kunstforlag (1913).