Even Evensen Haug (1821–1894): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 25: | Linje 25: | ||
De overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. I deres brukertid ble det oppretta tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplasser]] på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei [[budeie]]. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.<ref>{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten herred}}</ref> | De overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. I deres brukertid ble det oppretta tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplasser]] på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei [[budeie]]. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.<ref>{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten herred}}</ref> | ||
Evens brukertid sammenfalt med «[[Det store hamskiftet]]» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig [[Bjørnsgaard Meieri]] | Evens brukertid sammenfalt med «[[Det store hamskiftet]]» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Hexhus brænderi]], i tillegg til at han eide en del av det ambulerende treskeverket [[Nordliens damptærskemaskine]]. | ||
En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i [[Ole Christian Haugs dagbok|dagboka]] som sønnen Ole Christian skreiv. | En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i [[Ole Christian Haugs dagbok|dagboka]] som sønnen Ole Christian skreiv. | ||
Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 14:57
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Even Evensen Haug (født 20. januar 1821, død 19. februar 1893) var gardbruker på Haug, Nordlia i Østre Toten.
Oppvekst
Han var sønn av Even Olsen Haug (1785–1821) og Helene Hansdatter f. Revold (1796–1872). Faren døde ei uke før Even ble født. Den 4. februar 1821, to uker gammal, ble han døpt i Hoff kirke.
11. oktober 1835 ble han konfirmert i Balke kirke.
Ekteskap og familie
I 1846 gifta Even seg med den fire år yngre Johanne Pedersdatter (1825-98) fra Faut-Narum i nabosoknet Kolbu. Johannes mor kom fra Jørenset, nabogarden til Haug, og dette var sannsynligvis grunnen til at det oppsto en «allianse» mellom Even og Johanne.
Johanne og Even Haug fikk disse barna:
- Even (1848–?), døde tidlig.
- Ole Christian (1849–1934), gift med Marte Marie Blikseth, de overtok Haug.
- Hans (1852–1944), gift med Berte Olsdatter Berg, de kjøpte Steffensrud.
- Petra (1855–1927), gift med Peder Kristiansen Blikseth, de kjøpte Ner-Blikset.
- Even (1859-1930), gift med Anna Olsdatter Skattum, de kjøpte Hekshus.
Gardbruker
De overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. I deres brukertid ble det oppretta tre husmannsplasser på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei budeie. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.[1]
Evens brukertid sammenfalt med «Det store hamskiftet» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig Bjørnsgaard Meieri og Hexhus brænderi, i tillegg til at han eide en del av det ambulerende treskeverket Nordliens damptærskemaskine.
En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i dagboka som sønnen Ole Christian skreiv.
Føderåd på Hekshus
Yngstesønnen Even kjøpte i 1892 garden Hekshus, som lå ca. 3 kilometer øst for Haug, nesten nede ved Mjøsa. I dagboka si skriver eldstesønnen Ole Christian: «27. April [1892] kjørtes flytning af Even til Hexhus.» Ole Christian hadde da overtatt Haug etter foreldrene, men føderådet fikk de på Hekshus, og ikke hjemme på Haug: Alt fire dager etter at brorens første flyttelass gikk nedover mot fjorden, noterte Ole Christian at «31. April flyttede Faer Moer og Even til Hexhus». Grunnen til at Johanne og Even skulle ha vilkårsbolig på Hekshus, er noe uklar, men på Haug var den ene bygningen i svært dårlig stand.
Bare åtte måneder etter at de flytta, døde Even Haug av lungebetennelse. Han ble gravlagt på Hoff kirkegard. SE HVA OC SKRIVER: Gravminnet er bevart.
Kilder og litteratur
- Johanne Pedersd. Narum i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1844-1849 (brur) fra Digitalarkivet
- Johanne Pedersdatter i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johanne Pedersen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johanne Pedersen i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johanne Pedersdr. i Historisk befolkningsregister XXXXXX
- Ole Christian Haugs dagbok (1860-1899)
- ↑ Haug i folketelling 1875 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet