Even Hagen (1819–1910): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(26 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Even Hagen ( | '''[[Even Hagen (1819–1910)|Even Hagen]]''' (født 1819 i [[Østre Toten]], 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker. | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han ble født i ei [[husmannsplass|stue]] under garden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket [[Glemmastadhågån]], som lå nær [[Mjøsa]]. | |||
I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna: | |||
*[ | *Johannes (1847–1926), hjulmaker i [[Vilberg (Nordlia)|Vilberg]]. | ||
*Christian (1850) | |||
*[[Ingeborg Fjeld (1852–1920)|Ingeborg]] (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen. | |||
*[[Olaus Fjeld (1859–1925)|Olaus]] (1859–1925), gardbruker på [[Ner-Fjell (Østre Toten)|Ner-Fjell]]. | |||
*Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån. | |||
== Hjul og treskemaskiner == | |||
Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I ''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]'' skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren: | |||
{{sitat|Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.}}<ref>Se også {{Totens bygdebok I}}, s. 371.</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | |||
*{{folketelling|pf01037091000355|Even Johansen Hagen|1900|Østre Toten herred}}. | |||
*Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012. | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310716 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | |||
* {{hbr1-1|pf01037091000355|Even Hagen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}} | {{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}} | ||
[[Kategori:Hjulmakere]] | [[Kategori:Hjulmakere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Småbrukere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1819]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1910]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Even Hagen (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker.
Bakgrunn og familie
Han ble født i ei stue under garden Velt-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket Glemmastadhågån, som lå nær Mjøsa.
I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna:
- Johannes (1847–1926), hjulmaker i Vilberg.
- Christian (1850)
- Ingeborg (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
- Olaus (1859–1925), gardbruker på Ner-Fjell.
- Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån.
Hjul og treskemaskiner
Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig hjulmaker. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. Ludvik Olsen Breilid var nabo av Hagen. I Totens bygdebok skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:
Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på Ringsaker prestegard i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På Øvre Blikset og på Breili var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner. | ||
Referanser
- ↑ Se også Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 371.
Kilder
- Even Johansen Hagen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Even Hagen i Historisk befolkningsregister.