Fargeriet på Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(kat) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mellomstua.png|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}} | {{thumb|Mellomstua.png|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården.|[[Widerøes Flyveselskap|Widerøe]]}} | ||
[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet. | [[Fargeriet på Asak (Skedsmo)|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet. | ||
==Egne trykkblokker== | ==Egne trykkblokker== | ||
{{thumb|Trykkblokker.png|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}} | {{thumb|Trykkblokker.png|Trykkblokker fra fargeriet på Asak.|Kjetil T. Asak.}} | ||
Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert | Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert «Asak i Skedsmo den… T. Jensen». Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866. | ||
==Farging av lin== | ==Farging av lin== | ||
På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved [[Branderudveien (Leirsund)|Branderudveien]] 125 i 2017. Dette huset ble kalt | På denne tid var det vanlig å dyrke [[lin]] på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en [[Leksikon: kjone|kjone]] som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved [[Branderudveien (Leirsund)|Branderudveien]] 125 i 2017. Dette huset ble kalt «Kjonstua». | ||
Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og [[Leirsund stasjon|jernbanestasjonen]], landhandleriet og [[Leirsund meieri|meieriet]] var blant de som hadde vann derfra. | Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og [[Leirsund stasjon|jernbanestasjonen]], landhandleriet og [[Leirsund meieri|meieriet]] var blant de som hadde vann derfra. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010. | *Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010. | ||
*[[ | *[[Norsk historisk leksikon]]. | ||
[[Kategori:Farging]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. jun. 2023 kl. 12:06
Fargeriet på Asak ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på Nordre Asak. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.
Egne trykkblokker
Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert «Asak i Skedsmo den… T. Jensen». Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.
Farging av lin
På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i Skedsmo. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved Branderudveien 125 i 2017. Dette huset ble kalt «Kjonstua».
Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til Leirsund sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.
Kilder og litteratur
- Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: Hilsen fra Asak. Slektshistorie av 2010.
- Norsk historisk leksikon.