Fjørmannsfar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}} | <onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}} | ||
'''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögramannafar'' og [[færøysk]] ''fýramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'', ''fjøfar'' m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''. [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]]) at ''Fjørnfar'' har seks par årar. </onlyinclude> | '''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögramannafar'' og [[færøysk]] ''fýramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'', ''fjøfar'' m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''. [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]]) at ''Fjørnfar'' har seks par årar. </onlyinclude> | ||
== Fjørmannsfar i skifteprotokollar == | |||
I [[skifteprotokoll]]ane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og [[børnskap]] opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:<ref>Fugelsøy (1962) s. 17 f.</ref> | |||
* 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl. | |||
* 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr. | |||
* 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.] | |||
* 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ... | |||
* 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ... | |||
* 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl. | |||
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg. | |||
== Ymse == | == Ymse == | ||
Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget. | Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget. | ||
== Fotnotar == | |||
{{reflist|1}} | |||
== Sjå òg == | == Sjå òg == |
Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 17:20
Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse (1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. C.F. Diriks seier i «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» (1863) at Fjørnfar har seks par årar.
Fjørmannsfar i skifteprotokollar
I skifteprotokollane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og børnskap opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:[1]
- 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl.
- 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr.
- 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.]
- 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ...
- 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ...
- 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl.
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg.
Ymse
Ordet fjørnfar blir elles bruka på nordmøring om kvinner som har pynta seg i meste laget.
Fotnotar
- ↑ Fugelsøy (1962) s. 17 f.