Forskjell mellom versjoner av «Fjernlån»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Historisk utvikling)
(lenke)
 
(17 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fjernlån''' er lån og kopileveringer mellom [[bibliotek]].
+
'''Fjernlån''', også kalt interbiblioteklån eller interurbanlån, er lån og levering av kopier av artikler o.l. mellom [[bibliotek]].
  
Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et [[fylkesbibliotek]], fra [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket Depotbiblioteket], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.  
+
Offentlige bibliotek har siden lenge før innføringen av elektroniske biblioteksystemer samarbeidet i nettverk. Dersom brukerens bibliotek mangler etterspurt materiale, kan biblioteket tilby å ta i bruk fjernlån fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Oversikt over materialet fins i elektroniske samkataloger, jf nedenfor.
  
Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Også fjernlån er gratis for sluttbruker, i alle fall i folkebibliotek.  
+
Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:
  
Fjernlånet er ment å utfylle det lokale tilbudet med spesielt materiale, der man ikke kan regne med stor lokal bruk. Likevel sendes det en god del bestillinger også på vanlig, populært materiale i folkebiblioteksystemet, typisk når ventelistene blir lange og budsjettet i det lokale biblioteket ikke strekker til. Det varierer i hvilken grad bibliotek aksepterer og ekspederer slike bestillinger, men i de områdene av landet som dekkes av Norsk Bibliotektransport betyr ei ekstra bok ingen tilleggsutgift, så i eget fylke eller region kan dette føre til økt utnytting av samlingene.  
+
''"Fjernlån er indirekte nedfelt i [[Folkebibliotekloven|Lov om folkebibliotek]] av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''
  
Det gjelder egne regler for [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]. Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek.
+
==Historisk utvikling==
  
Noe som også generer fjernlån, er tendensen de siste åra til at bibliotek gjennomgår samlingene grundig, før de kasserer i relativt stort omfang eller tilbyr materialet til Depotbiblioteket. Dette har ført til store overskrifter i pressa, men blant annet har [http://www.aftenposten.no/kultur/Sira-Myhre---Det-er-blitt-kastet-for-lite-boker-over-lang-tid-8352390.html nasjonalbibliotekaren] forsvart bibliotekene. Bibliotekene trenger mer plass når de blant annet skal være lokalsamfunnets møteplasser, og i tillegg kan kassering forsvares med Nasjonalbibliotekets omfattende digitalisering av norsk materiale, der brukerne kan lese mye av det som nå kasseres, på egne maskiner.
+
* 1837: Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo starter utgivelsen av inntil ti hefter årlig med oversikt over sin tilvekst av bøker.
 +
* 1919: [[Bibliotekkomitéen av 1919]] foreslår at det bør utgis en trykt "årlig felleskatalog over utenlandsk litteratur", nærmere bestemt tilveksten ved de 29 største fagbiblioteka. Man anbefaler departementet også å vurdere å ta med et par større folkebibliotek.
 +
* 1939: [[Norsk samkatalog]] blir en realitet, jf planene som ble lagt i 1919. Dette var en kortkatalog og en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]].
 +
*1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av [[mikrofiche]] og bokkataloger av [[Norsk samkatalog for periodika]] (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto [[Per Ongstad]] ved [[Norsk Dokumentdata]].
 +
*1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [http://www.nb.no/nbsok/nb/296a1d57b241860ef7aa6b84f59ba9e4?index=30#43]
 +
*1999: Første felles retningslinjer for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene utgitt av [[Statens bibliotektilsyn]] og [[Riksbibliotektjenesten]] i fellesskap. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
 +
*2002: Revisjon av de felles retningslinjene for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene, utgitt av Referanseutvalget for fjernlån. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
 +
*2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen [[Biblioteksøk]] [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/om-bloggen/], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt [[Bokhylla.no]]. [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/2010/09/biblioteks%C3%B8k/]
  
==Historisk utvikling==
+
*2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref> og [http://www.nb.no/bibsok/start.jsf Biblioteksøk].
 
 
Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok], [[Bibsys]] [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do] og [http://samsok.no/ Samsøk].
 
  
 
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
 
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
Linje 21: Linje 26:
 
*Markussen, Svein: Web, samsøk og fjernlån (1999). Fulltekst i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050800008 bokhylla.no].
 
*Markussen, Svein: Web, samsøk og fjernlån (1999). Fulltekst i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050800008 bokhylla.no].
 
*Grimstveit, Aud: Bibliotekutvikling i små og mellomstore kommunar (2013). Fulltekst i [http://bibliotekhistorie.bibsys.no/dspace/handle/123456789/32 bokhylla.no].
 
*Grimstveit, Aud: Bibliotekutvikling i små og mellomstore kommunar (2013). Fulltekst i [http://bibliotekhistorie.bibsys.no/dspace/handle/123456789/32 bokhylla.no].
 +
 +
==Referanser==
 +
<references/>
 +
 +
[[Kategori:Bibliotek]]

Nåværende revisjon fra 13. jun. 2017 kl. 11:34

Fjernlån, også kalt interbiblioteklån eller interurbanlån, er lån og levering av kopier av artikler o.l. mellom bibliotek.

Offentlige bibliotek har siden lenge før innføringen av elektroniske biblioteksystemer samarbeidet i nettverk. Dersom brukerens bibliotek mangler etterspurt materiale, kan biblioteket tilby å ta i bruk fjernlån fra et fylkesbibliotek, fra Depotbiblioteket, fra universitetsbibliotek, eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Oversikt over materialet fins i elektroniske samkataloger, jf nedenfor.

Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren [1]. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:

"Fjernlån er indirekte nedfelt i Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.

Historisk utvikling

  • 1837: Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo starter utgivelsen av inntil ti hefter årlig med oversikt over sin tilvekst av bøker.
  • 1919: Bibliotekkomitéen av 1919 foreslår at det bør utgis en trykt "årlig felleskatalog over utenlandsk litteratur", nærmere bestemt tilveksten ved de 29 største fagbiblioteka. Man anbefaler departementet også å vurdere å ta med et par større folkebibliotek.
  • 1939: Norsk samkatalog blir en realitet, jf planene som ble lagt i 1919. Dette var en kortkatalog og en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo, som den gang fylte rollen som nasjonalbibliotek.
  • 1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av mikrofiche og bokkataloger av Norsk samkatalog for periodika (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto Per Ongstad ved Norsk Dokumentdata.
  • 1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [2]
  • 1999: Første felles retningslinjer for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene utgitt av Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten i fellesskap. [3]
  • 2002: Revisjon av de felles retningslinjene for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene, utgitt av Referanseutvalget for fjernlån. [4]
  • 2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen Biblioteksøk [5], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no. [6]
  • 2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som Sambok,[2] Bibsys[3] og Samsøk[4] og Biblioteksøk.

Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte låneveier; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med fritt fjernlån, dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.

Litteratur

  • Butenschøn, Cecilie: Fjernlån '94 (1994). Fulltekst i bokhylla.no.
  • Markussen, Svein: Web, samsøk og fjernlån (1999). Fulltekst i bokhylla.no.
  • Grimstveit, Aud: Bibliotekutvikling i små og mellomstore kommunar (2013). Fulltekst i bokhylla.no.

Referanser