Fjortende kvartal i Gamlebyen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden [[bybrannan i Fredrikstad 1784|1784]], og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava | Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden [[bybrannan i Fredrikstad 1784|1784]], og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, [[Peter Bull]]s gård [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolebygningen]]. | ||
== Fjortende kvartal før bybrannen i 1764 == | == Fjortende kvartal før bybrannen i 1764 == | ||
Kvartalskartet fra 1758 viser at fjortende kvartal både hadde større borgerskapsgårder sør i kvartalet, men også en rekke mindre hus mot nord. På hjørnet Toldbogaten/Færgeportgaten eide toller Ernst Melchior Leschly en gård hvor [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava]] senere ble oppført. Øst for den, hvor [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolebygningen]] ligger idag, lå en stor to-etasjes gård eid av sagbrukseier og trelasthandler [[Søren Kleboe]]. De andre og mindre gårdene var eid av småborgere og en offisersenke. | Kvartalskartet fra 1758 viser at fjortende kvartal både hadde større borgerskapsgårder sør i kvartalet, men også en rekke mindre hus mot nord. På hjørnet Toldbogaten/Færgeportgaten eide toller Ernst Melchior Leschly en gård hvor [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava]] senere ble oppført. Øst for den, hvor [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolebygningen]] ligger idag, lå en stor to-etasjes gård eid av sagbrukseier og trelasthandler [[Søren Kleboe]]. De andre og mindre gårdene var eid av småborgere og en offisersenke. | ||
== Kvartalets bygninger == | |||
<br>[[Bilde:gamlebyen skole.jpg|thumb|right|150px|Gamlebyen skole fra 1784, oppført på murer fra 1722]]{{:Gamlebyen skole i Fredrikstad}}<br> | |||
<br>[[Bilde:balaklava.jpg|thumb|left|150px|Balaklava fra 1783]]{{:Balaklava i Fredrikstad}}<br> | |||
== Kilde: == | == Kilde: == | ||
Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, 1960 | Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, 1960 | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2008 kl. 10:48
Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden 1784, og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, Peter Bulls gård Balaklava og skolebygningen.
Fjortende kvartal før bybrannen i 1764
Kvartalskartet fra 1758 viser at fjortende kvartal både hadde større borgerskapsgårder sør i kvartalet, men også en rekke mindre hus mot nord. På hjørnet Toldbogaten/Færgeportgaten eide toller Ernst Melchior Leschly en gård hvor Balaklava senere ble oppført. Øst for den, hvor skolebygningen ligger idag, lå en stor to-etasjes gård eid av sagbrukseier og trelasthandler Søren Kleboe. De andre og mindre gårdene var eid av småborgere og en offisersenke.
Kvartalets bygninger
Gamlebyen skole, Færgeportgaten 77, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Første etasje i dagens bygning er oppført etter brannen i 1784 som ødela et par kvartal i nordre del av byen. Den nye bygningen ble oppført på en kjeller fra 1722. I 1811 ble bygningen kjøpt som byens skole. Annen etasje ble påbygd i 1892. Skolen var i drift helt frem til 1989. Skolebygningen huser i dag Akademi for scenekunst som ligger under Høgskolen i Øsfold.
Balaklava er en bygård som ligger i Færgeportgaten 39b i Gamlebyen i Fredrikstad. Huset ble oppført av kjøpmann Peter Bull i 1783 som bolig for sønnen Andreas og hans familie. Gården tjente som kjøpmannsgård frem til 1875 da det ble omgjort til hotell. Det fikk navnet «Balaklava», et navn som senere har blitt hengende igjen på gården.Balaklava er et hus med en spesiell historie, men er også et hus med mange rare historier. Spøkelser og rømte fanger hører til folkloren her.
Kilde:
Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bd. 1, 1960