Flofjellsvegen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|FlofjellsvegenNedstevatnet.JPG|Flofjellsvegen ved Nedstevatnet i Sunnylvsbygda|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|FlofjellsvegenNedstevatnet.JPG|Flofjellsvegen ved Nedstevatnet i Sunnylvsbygda|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]}}</onlyinclude>
{{thumb|FlofjellsvegenStegholsvatnet.JPG|Flofjellsvegen ved Stegholsvatnet på fylkesgrensa.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]}}
{{thumb|FlofjellsvegenStegholsvatnet.JPG|Flofjellsvegen ved Stegholsvatnet på fylkesgrensa.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]}}
<onlyinclude>'''[[Flofjellsvegen]]''' er ein gamal ferdsleveg over fjellet mellom [[Sunnylvsbygda]] i [[Forside:Stranda kommune|Stranda kommune]] og grenda Flo i [[Forside:Stryn kommune|Stryn kommune]]. Allereie [[Hans Strøm]] omtalar vegen i skildringa si av Sunnmøre frå 1764-66. Dei øvste gardane på Sunnylvssida, Brekke og Vollset, høyrde faktisk til [[Oppstryn sokn]] fram til 1848. Dei laut da krysse Flofjellet for å kome til kyrkje og utføre offentlege ærend.
<onlyinclude>'''[[Flofjellsvegen]]''' er ein gamal ferdsleveg over fjellet mellom [[Sunnylvsbygda]] i [[Stranda kommune]] og grenda Flo i [[Stryn kommune]]. Allereie [[Hans Strøm]] omtalar vegen i skildringa si av Sunnmøre frå 1764-66. Dei øvste gardane på Sunnylvssida, Brekke og Vollset, høyrde faktisk til [[Oppstryn sokn]] fram til 1848. Dei laut da krysse Flofjellet for å kome til kyrkje og utføre offentlege ærend.


Overgangen passerer tre vatn. Rekna frå Sunnylvssida er det Nedstevatnet, Stegholvatnet der kommune- og fylkesgrensa delar vatnet i to og Ångelsvatnet. Det er elles Stegholsvatnet som har vore problematisk for ferdsla; der er det høge hamrar rett i vatnet på båe sider. Det måtte ofte brukast båt for å kome forbi her.</onlyinclude>
Overgangen passerer tre vatn. Rekna frå Sunnylvssida er det Nedstevatnet, Stegholvatnet der kommune- og fylkesgrensa delar vatnet i to og Ångelsvatnet. Det er elles Stegholsvatnet som har vore problematisk for ferdsla; der er det høge hamrar rett i vatnet på båe sider. Det måtte ofte brukast båt for å kome forbi her.</onlyinclude>
Linje 15: Linje 15:
*[[Ragnar Standal|Standal, Ragnar]] 1996: ''Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal''. [[Hjørundfjord Sogelag]] s. 15ff.
*[[Ragnar Standal|Standal, Ragnar]] 1996: ''Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal''. [[Hjørundfjord Sogelag]] s. 15ff.


[[Kategori:Veger i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Stranda kommune]]
[[Kategori:Stranda kommune]]
[[Kategori:Stryn kommune]]
[[Kategori:Stryn kommune]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 08:52

Flofjellsvegen ved Nedstevatnet i Sunnylvsbygda
Flofjellsvegen ved Stegholsvatnet på fylkesgrensa.

Flofjellsvegen er ein gamal ferdsleveg over fjellet mellom Sunnylvsbygda i Stranda kommune og grenda Flo i Stryn kommune. Allereie Hans Strøm omtalar vegen i skildringa si av Sunnmøre frå 1764-66. Dei øvste gardane på Sunnylvssida, Brekke og Vollset, høyrde faktisk til Oppstryn sokn fram til 1848. Dei laut da krysse Flofjellet for å kome til kyrkje og utføre offentlege ærend.

Overgangen passerer tre vatn. Rekna frå Sunnylvssida er det Nedstevatnet, Stegholvatnet der kommune- og fylkesgrensa delar vatnet i to og Ångelsvatnet. Det er elles Stegholsvatnet som har vore problematisk for ferdsla; der er det høge hamrar rett i vatnet på båe sider. Det måtte ofte brukast båt for å kome forbi her.

Det ligg fleire setergrender langs vegen: Nedstevassetra, Øvre-Flosetra og nedre-Flosetra.

I 1888 søkte grunneigarane på Flo om bidrag til å bygge veg, og kom i gang med bygginga. Men det var ikkje før det vart igangsett vegarbeid i mellomkrigstida at det kom rideveg langs Stegholsvatnet. I dage r dette ein populær gang- og sykkelveg.

Når ein kjem over frå nordafrå og får oversyn over Oppstrynsvatnet, høgfjellet og breane mot himmelen i sør er det ei «ugløymande oppleving», skriv Ragnar Standal; det var her Per Bolstad vart inspirert til å skrive den kjende slåtten «Fagre Stryn».

Kjelder