Forside:Festningsverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Portal underside Mal:Portal underside Mal:Portal tickerboks

Mal:Portal randomteaser Mal:Portal liste

Kommandotårnet på Stabben fort.
Foto: Siri Iversen
(2011)

Stabben fort er et kystbatteri fra andre verdenskrig som ble oppført av okkupasjonshøren våren 1941. Det ligger på sørsida av Titran i Frøya kommune. Fortet ble forlatt i 1944, og formelt nedlagt i 1946.

Den tyske betegnelsen på fortet var Heeres Küsten Batterie 22./975 Melland-West. Det tilhørte Artillerigruppe Drontheim-West med hovedkvarter på Hemnskjela. Fortet inngikk i Atlanterhavsvollen. Det hadde kommandotårn, tre kanonstillinger og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Rekkevidden på kanonene var 22 km, hvilket betyr at de kunne treffe mål på Hitra. Fortet kom aldri i kamp, og det eneste skuddet som ble avfyrt skal ha vært resultat av et uhell. Det holdt på å treffe en tysk minesveiper. Årsaken til at de forlot fortet i 1944 var at skipsleia gikk innafor Hitra, slik at det var lite trafikk på Frøyhavet som fortet dekka.   Les mer…
Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.   Les mer…
Oversyn over Berkneset. I venstre bildekant ser vi Yksnøya
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)
Hærkystbatteriet på Berkneset i Volda vart bygd opp av dei tyske okkupasjonsstyrkane på Berkneset i Volda i løpet av 1942. Batteriet var operativt i desember det året, som ein del av Festung Norwegen. Nemninga er etter den tyske terminologien; det var den tyske hæren, Hærkystregiment 976, som hadde ansvaret for fortet. Dette regimentet hadde i alt 11 slike fort eller batteri på Sunnmøre, og Berkneset hadde nemninga HKB 35/976. Alt sommaren 1940 sendte tyskarane ein styrke på 10 soldatar til Yksnøya utanfor Berkneset der dei først planla utbygginga. Innbyggjarane fekk beskjed om at dei måtte vere budd på å flytte frå øya. Men da tyskarane fann ut at det var dårleg vassforsyning der, vart planane skrinlagde.   Les mer…
Cicignon fort sett fra festningsvollen i Gamlebyen
Foto: Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum
Cicignon fort lå på vestsiden av Glomma, rett overfor Gamlebyen i Fredrikstad og har navn etter kommandanten i Fredrikstad, Johan Caspar Cicignon som sto for utformingen og oppføringen av den første skansen.

Oppføring

Arbeidene på den første skansen ble begynt i 1677, og det fikk form av et enkelt ravelin. Det skulle beskytte hovedfestningen mot angrep fra vest, over land eller opp Vesterelva, og det lå strategisk til rett ved fergestedet på vestsiden av Glomma. Den gamle fergemannsboligen ble innredet til vaktstue, Corps de garde. Bestykningen på fortet varierte noe, men var fra fire til sju kanoner.   Les mer…