Forside:Festningsverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Fra Bjørnåsbatteriet i Moss.
Foto: Chris Nyborg

Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.

Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.

Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007

Kontraskjæret er et parkområde på Akershus festning i Oslo. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde som er et populært sted blant innbyggere og turister.

Navnet skal være en fornorsking av contre éscarpe. Dette viser til kontreeskarpen Store voll, en yttermyr som vernet Skarpenords bastion. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet glacis. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra 1686.

Etter at Christiania ble grunnlagt i 1624 ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i 19791981 avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter bybrannen i 1686 ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Likevel ble denne delen av denne grunn ansett som festnings svakeste punkt under beleiringen i 1716, hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her på festningen 23. mars. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil 1818, da festningen hadde mistet sin militære betydning.   Les mer …

En av Adolfkanonene har blitt satt i stand som museum.
Foto: Harald Isachsen

Trondenes fort er en kystfestning fra 1943Trondenes i Harstad kommune. Festningen ble utstyrt med fire Adolfkanoner, 40,6 cm kanoner med enorm rekkevidde og slagkraft.

Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.

I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945.   Les mer …

Bergenhus festnings hovedport. Foto: Kristian Hunskaar.

Bergenhus festning ligger nordvest for Bryggen i Bergen og er en av de eldste og best bevarte festningene i landet. Den ble etablert med utgangspunkt i den gamle kongsgården på Holmen, og de to eldste bygningene er Håkonshallen fra ca. 1260 og Magnus Lagabøtes kastell fra cirka 1270, som på 1560-tallet ble bygd inn i Rosenkrantztårnet.

Fra slutten av 1000-tallet og fram til 1531 var festningsområdet et kirkelig sentrum i Bergen. Der lå Kristkirken på Holmen, som den gang var domkirke, bispegården, et dominikanerkloster og det kongelige kapellet. Kong Frederik I sørget for å få de kirkelige bygningene revet i 1531, slik at de militære anleggene skulle få bedre skuddfelt.   Les mer …

Rester etter sammenrast bygdeborg på Rudskulen.
Foto: Nils Steinar Våge

En bygdeborg er et festningsverk fra forhistorisk tid. De fleste i Norge er fra jernalderen, men man finner også noen fra bronsealderen. Omkring 400 bygdeborger er funnet, fordelt over hele landet med unntak av Finnmark og Troms nord for Harstad. Det seneste man kjenner til at et anlegg har vært i bruk er omkring år 600.

Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De er åpenbart gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning, men enkelte mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Festningsverk
 
Andre artikler