 Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951). Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.
Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.
I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære. Les mer …
 Måleriet Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund. Foto: Nasjonalmuseet (fødd i Våler i Solør 14. juli 1812, død i Kristiania 30. oktober 1885) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om Trysil-Knut. Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på Braskereidfoss i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje Alexander Bugges bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann». Les mer …
 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
 Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen. var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i perioden 1675 til 1679, og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med Frankrike mot Nederland. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot Brandenburg. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av Schleswig- Holstein, og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over Østersjøen, etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. Ulrik Fredrik Gyldenløve ledet en norsk hær inn i Bohuslen, og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som Gyldenløvefeiden. Nordmennene gjorde også utfall mot Jemtland og Herjedalen. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-talletm ved Freden i Brömsebro i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved Freden i Roskilde i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen.
29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og 8 000 soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen. Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning. Les mer … | 
_av_Bernt_Lund.jpg)
