 Oversyn over Berkneset. I venstre bildekant ser vi Yksnøya Foto: Arnfinn Kjelland (2009) i Volda vart bygd opp av dei tyske okkupasjonsstyrkane på Berkneset i Volda i løpet av 1942. Batteriet var operativt i desember det året, som ein del av Festung Norwegen. Nemninga er etter den tyske terminologien; det var den tyske hæren, Hærkystregiment 976, som hadde ansvaret for fortet. Dette regimentet hadde i alt 11 slike fort eller batteri på Sunnmøre, og Berkneset hadde nemninga HKB 35/976.
Alt sommaren 1940 sendte tyskarane ein styrke på 10 soldatar til Yksnøya utanfor Berkneset der dei først planla utbygginga. Innbyggjarane fekk beskjed om at dei måtte vere budd på å flytte frå øya. Men da tyskarane fann ut at det var dårleg vassforsyning der, vart planane skrinlagde. Les mer …
 Inngangspartiet til brogalleriet. Foto: Tommy Gildseth Fossum brogalleri i Spydeberg i Indre Østfold kommune ligger sprengt inn i fjellet og behersker broa over Glomma.
Anlegget ble bygget i tiden 1914 til 1917 som erstatning for forsvarslinjen langs Haldenvassdraget, som måtte demoleres etter unionsoppløsningen i 1905.
Brogalleriet er sprengt inn i fjellet og fremstår som et råsprengt fjellanlegg. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom, i den innerste hallen står det en vedovn. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. Fra 1930-årene ble anlegget regnet som nedlagt.
Under kampene i 1940 ble anlegget tatt i bruk, men ettersom det var bygget med front mot øst var det til begrenset nytte. Broa over Glomma ble sprengt. Les mer …
 Langenes brogalleri. Foto: Tommy Gildseth (2009). i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Les mer …
Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord, og var landets desidert største befestete landforsvarslinje. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen. Det finnes ikke noen entydig fasit på hvilke anlegg det var som tilhørte linjen, ettersom det endra seg noe over tid. De inngår også i fellesbegrepet grensebefestningene.
Bakgrunn
Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.» Les mer …
| 
