Forside:Militærhistorie

Om Militærhistorie
Grenaderrulle fra Lesja datert 1773.

Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...

 
Smakebiter
Familiegraven til Johnsrud på kirkegarden i Totenvika.
Foto: Inger Lise Willerud (ca. 2007)
Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død 3. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Vestre Toten. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.   Les mer …

Minnestøtte reist på stedet over den norske øverstkommanderende oberstløytnant Andreas Samuel Krebs hundre år etter.
(19145-1920)

Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker.

Slaget fant sted ved tettstedene Matrand og Skotterud i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 med rundt 100 drepte. Det endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.   Les mer …

Hans Helgesen, avbilda i praktverket Felttogene i vore første frihedsaar (København 1888)
Foto: Kunstnar: N.Simonsen (?).
Hans Hansen Helgesen (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rendsburg i Holstein den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som De tre norske graner for sin innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser på tampen av Napoleonskrigane og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under julirevolusjonen der. Helgesens gate i Oslo er oppkalla etter han. Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla Gamlebyen i Oslo, men som den gongen tilhøyrde Aker prestegjeld. Foreldra var Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han var driftsstyrar (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved John Collett sitt alunverk på Ekeberg. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konows gate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong Christian II si elskarinne i Oslo, Dyveke Sigbritsdotter.   Les mer …

Richard Floer. Ukjent kunstnar.
Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps. Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar.   Les mer …

E.S.Høyum. Kunstnar ukjent.
Enevold Steenblock Høyum (fødd i Heddal eller Sauherad 15. mai 1775, død i Holla i nåverande Nome kommune 24. januar 1830), var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann. Henrik Wergeland skriv følgjande om han at han var «Falsensk i Forsamlingen, men udenfor i Samtaler med Modpartiet mindre krigersk. Man fik saaledes af ham at vide, at de militære havde værre end de andre Repræsentanter ved at være oprigtige i det Punkt»   Les mer …

Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Militærhistorie
Kategorien Militærhistorie ikke funnet
 
Andre artikler