 Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27. mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning. Les mer …
Sanna (også Sande, av gno. hankjønn flertall Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna; nl. Traen oog; nylat. Trinacia) er en gård i Træna kommune, Nordland. I middelalderen var Sanna hirdmannssete med egen kirke. I tidlig nytid ble Sanna bebodd av fiskerbønder, og var i tillegg styrmanns- og skippersete. Enda senere kom det skole, handel og post. Sanna med farvann er del av NATOs kystradarsystem.
Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil). Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellan 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue hellere og grotter, blant andre Kirkhellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens påståtte mystikk. Les mer …
 Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. Rauer, også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for Engelsviken i tidligere Onsøy kommune i Østfold. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte naturreservat opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som Rauerfjorden marine verneområde.
Rauer lå, akkurat som Hankø, under Elingaard på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og Rauer fort ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør Oslofjord festning, og 9. april 1940 ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av annen verdenskrig opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954. Les mer …
 Kanonstillingene på Bjørnåsbatteriet. Foto: Chris Nyborg Bjørnåsbatteriet eller Thorbjørnsrud skanse er en batteristilling som ble anlagt i 1902 for å dekke området mellom Dillingveien og Vansjø. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.
Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, Orkerød skanse på Jeløya og Verksbatteriet ved Moss Jernverk. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania. Les mer …
 Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte. Foto: Riksarkivet.  Flaggstanga på Kongsvinger festning som i 1779 var utgangspunktet for den første moderne oppmålingen av Norge. Foto: Per Tore Broen (2025) Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689.
Festningen er orientert mot Sverige, og var sentral i en rekke av krigene mot Sverige på både 1600-tallet og 1700-tallet. Den var også hovedkvarter for Norges invasjon av Sverige under den store nordiske krig i 1719 og den planlagte innovasjonen under Tyttebærkrigen i 1788.
Etter at Norge inngikk i union med Sverige etter en kort krig i 1814 ble festningen i stor grad satt ut av spill, men den ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse som ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Nor skanse ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.
Der Vinger kirke står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.  Slaveriet. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kasernen. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).  Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).  Kommandantboligen. Foto: Per Tore Broen (2025)  Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Ytre vakt. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
| 
