Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var jagerflyger og sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.
I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt. Les mer …
 Richard Floer. Ukjent kunstnar. (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps.
Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar. Les mer …
 Soldater i 1. Opplandske regiment, 1763. Oppland Regiment var et regiment i den norske Hæren. Det ble grunnlagt som Oplandske Infanterie Regement i 1657, ble delt i to i perioden 1717-1789, sammenslått 1789-1818, oppløst 1818-1911 (bataljonene gikk inn i 1. Akershusiske infanteribrigade), oppretta igjen i 1911 og ble endelig nedlagt den 6. oktober 2002 som en følge av reorganisering av Hæren. På 1800-tallet fikk regimentet standkvarter på Terningmoen på Elverum. Siste gang det var i kamp var under invasjonen den 9. april 1940. Etter nedleggelsen har oppgavene blitt overført til KampUKS. Ved opprettelsen av den norske hæren i 1628 ble Akershusiske regiment bl a satt opp med soldater fra Hedmark, Gudbrandsdalen og Valdres. I 1657 ble Akershusiske regiment delt, og Opplandske regiment ble opprettet med 8 kompanier og ca 1200 mann. Regimentets første sjef var oberst Georg Reichwein. Han deltok med 4 kompanier ved gjenerobringen av Trøndelag i 1658-1659, og deler av regimentet var muligens ved Halden i 1658. Kompaniene fra Vest-Oppland utmerket seg ved kampene ved Halden i 1660.
Under Den skånske krigen 1675– 1679 deltok regimentet i alle felttog, og ble ofte brukt som flyvende korps under streiftog i Sverige. Regimentet deltok også i Store nordiske krig 1709– 1710, og i 1716 ble en bataljon sendt for å delta i forsvaret av Akershus festning. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 4. juni 1923: Utsnitt av omtale av Christian Doxrud. (født i Kristiania 10. august 1881, død 11. desember 1935) var marinekaptein, flyger og forretningsdrivende. Han førte polarskuta «Fram» hjem til Norge etter Sydpolekspedisjonen, som førstestyrmann og kaptein, mellom 1912 og 1914. Han var også med på den første overflygningen av Andesfjellene med passasjerer, i 1924. I ungdommen var Christian Doxrud, sammen med klassekamerater, med på å stifte fotballklubben Lyn i Kristiania. Christian Doxrud var sønn av overlærer og apoteker Ole Kristian Doxrud (1851-1931) fra Hammerfest, og Eugenie Louvise Jensine, født Thoresen (1860-1939) fra Kristiania. Les mer …
 Birger Braathen Rasmussen. Foto: Hentet fra Studentene fra 1939 (1964) Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920 i Drammen, død 6. desember 2007) var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. Etter krigen var han næringslivsleder, blant annet leder for Follum Fabrikker.
Familie
Birger Rasmussen var sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995).
Virke under andre verdenskrig
Rasmussen vokste opp på Modum. I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, etter å ha tatt examen artium i 1939, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik.
Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed ble kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert. Les mer … | 
