Krigshistorie Hemnes i Nordland/21: Finnmarks-evakuerte

Da de tyske styrkene ble drevet tilbake av Sovjets Røde Hær i Finnmark høsten 1944, brente de alle hus etter seg og tvangssendte Finnmarks befolkning sørover. Flere Finnmarks-familier ble evakuert til Hemnes, Sør-Rana og Korgen.

I følge tilgjengelig arkivmateriale var det et femtitalls evakuerte finnmarkinger i daværende Korgen kommune ved utgangen av april 1945.

Familien Bær, som talte 10-15 medlemmer, bodde i Skogstua i Forsmoen. Andre innlosjerte finnmarkinger er oppført med adresse Leirskar, Hjerpbakk, Brygfjeld, Krokmo, Bleikvassfors og Korgen. Den eldste av de evakuert nordfra var fisker Ivar Amundsen fra Kjelvik. Den yngste var vesle Bjørg Christensen, født 20. november 1944, som i begynnelsen av desember 1944 kom til Korgen sammen med familien sin fra Kirkenes.

I et telegram datert 22. juni 1945 oppgir ordføreren at det pr. 31. mai var 41 evakuerte i Korgen.

En del av finnmarkingene ble boende i Korgen i fleire måneder etter frigjøringa. Forholdene i det krigsherja Nord-Troms og Finnmark var kaotiske, og folk strømmet tilbake fortere enn myndighetene ønsket. 17. mai 1945 fikk ordføreren i Korgen et telegram fra fylkesmannen: "Tilbakereise av evakuerte fra Finnmark og Nord-troms må forhindres da forholdene ellers vil bli helt uholdbare her stop. De evakuerte bes underrettet gjennom lensmenn og ordførere om at arbeide for delvis tilbakeflytting er tatt opp men ingen må reise nordover uten spesiell tillatelse herfra stop. Det uskadte av Troms fylke er overbelagt med tropper og evakuerte."

Finlandstyskerne

Seint på hausten 1944 begynte tilbaketrekninga av slagne tyske tropper fra fronten i Finland og fra Finnmark. Endeløse rekker med hester, kjøretøyer og slitne soldater toget forbi, døgn etter døgn. Tyske kilder mener det var 170.000 man, 13.000 lastebiler og 40.000 hester som ble trukket tilbake østfra. Et tilbaketog av slike dimensjoner satte spor etter seg, også her i distriktet. Enkelte steder langs retrettruta slo finlandstyskerne seg til over lengre tid, før ferden gikk videre. Finlandstyskerne rekvirerte hus- og lagerrom både til troppene og til hester og utstyr.

Hjørdis Valla glømmer aldri synet av de utslitte, forfrosne soldatene, og de utmagra hestene.

- Det var just før jul i '44. Det var barfrost. De kom kjørende med store vogner og hester, natt som dag, et eneste stort tog. Det ramla i ett kjør. Dørene måtte stå åpne her, og de kom til alle døgnets tider. De bant hestene nede i Finnibakken, hvor det var tre-rekkverk som hestene beit i stykker. Fleire tyskere og østerrikere som kom innom hadde vært her i 1940, og kom nå tilbake og hilste på oss, men de var veldig psykisk skadde.

Jeg syns jeg hører dunderet av hestene og de store vognene, sier Hjørdis.