Krigshistorie Hemnes i Nordland/23: Innsetting av lovlig styre

De legale norske myndighetene handla raskt da den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 var et faktum. Detaljerte planer for innsetting av demokratisk norsk styre var lagt, og ble ved frigjøringa umiddelbart satt ut i livet.

8. mai ble Karl Borthne (1909-1995) konstituert i stillinga som lensmann i Hemnes, Sør-Rana, Elsfjord og Korgen. Den formelle beordringa til stillinga kom dagen etter, i form av et telegram fra fylkesmannen og politisjefen: «I henhold beordring overtar De straks lensmannsbestillingene i Hemnes».

17. mai-stemning

- Vi kjørte over Saltfjellet på frigjøringsdagen 8. mai, med to norske flagg framme på bilen. Det var reine 17. mai-stemninga. Tidligere russerfanger stod langs vegen og vinka og ropte, mintes Karl Borthne. Borthne ga dette intervjuet kort før han døde 23. mars 1995.

I denne Bodø-drosjen, som var rekvirert av fylkesmannen og politisjefen, satt også lensmannsbetjentene Hjalmar Dolmen, som var beordret til å overta som lensmann i Saltdal, og Erling Mentzoni, som skulle gjøre den samme jobben i Rana.

- Jeg tok papirene med meg, gikk til daværende lensmann i Hemnes, presenterte meg og fortalte at nå kom jeg for å overta. Han hadde ingenting å si på det. Han var forberedt, fortalte Borthne. Innsatte ordførerne

I løpet av 9. og 10. mai innkalte Karl Borthne også ordførerne i Sør-Rana, Hemnes, Korgen og Elsfjord. Han hadde med seg fylkesmannens beordring, hvor de lovlig valgte ordførerne som hadde blitt avsatt etter okkupasjonen ble gjeninnsatt. Disse skulle fungere fram til valg kunne holdes samme høst.

- Det var mye å gjøre. Man arbeidde døgnet rundt.

Etter åtte dagers tid kom polititroppene fra Sverige og overtok etterforskninga av landssviksaker. Den første fredstida var i alt fem-seks mann i arbeid ved Hemnes lensmannskontor.

Mange tyskere

Det var ennå mange tyskere igjen i distriktet, spesielt på Hemnesberget hvor det var relativt store forlegninger. Allerede første natta etter frigjøringa ble tyskerne uskadeliggjort. Lensmannen og folkene hans var bedt om å fare forsiktig fram og unngå provokasjoner, for dette var en farlig jobb. Lensmannen hadde assistanse av Heimefront-folk fra Mo i dette arbeidet. Avviklinga av det lokale maktapparat til tyskerne gikk uten uhell. Etter noen uker var de aller fleste tyskerne sendt heim til Tyskland.

- Bare i ett tilfelle var det kritisk. Jeg ble trua med pistol inne på kontoret av en tysker som ville ha fatt i noen delikate papirer. Han ble sjølsagt arrestert etterpå, fortalte Borthne.

Motstandsmann

Karl Borthne var under krigen lensmannsbetjent i Folla, som omfatta Sørfold, Nordfold og Kjerringøy herreder. Han var under heile okkupasjonstida aktivt med i motstandsbevegelsen. Blant annet var han med på illegal utdeling av radioer som var beslaglagt, og han var med på å organisere flyktningeruter til Sverige. Rutene gikk over Nordfold, Hamarøy og Tysfjord.

- Den første tida vi var okkupert prøvde nazistene å få politiets embets- og tjenestemenn kollektivt innmeldt i NS. Det ble sendt ei oppfordring til kamrene om å melde seg inn kollektivt. Standpunktet var at hvis vi ble innmeldt kollektivt, slutta man på dagen. Mange gjorde det, og det var ikke nok folk til å fylle stillingene. Derfor forstod nazistene tidlig at dette gikk ikke, og presset for å melde folk inn i NS ble mindre.

Turde ikke slutte

Følgen var at jeg ble sittende i stillinga som lensmannsfullmektig, samtidig som jeg var med i motstandsbevegelsen og fikk fleire og fleire "svin på skogen". Jeg ble redd for å forlate jobben. Man måtte sitte så lenge som det gikk an. Hvis man slutta, kunne en nazist bli satt inn i stillinga, med den følge at illegalt arbeid ble avslørt.

Jeg avslo også fleire tilbud om å ta sivile jobber, fordi jeg ikke turde å forlate politijobben. Samtidig hadde jeg sekken pakka og retretten klar, hvis noe skulle skje. I Sørfold var det flyktningeruter som gikk over til Sverige, fortalte Borthne.

I krigstida ble Karl Borthne bedt om å overta lensmannsjobben i Saltdal, etter at lensmann Christensen var blitt meddelt avskjed. Men Borthne avslo. Dette førte til at lensmann Christensen ikke ble avsatt likevel, men ble sittende til krigens slutt, fordi nazimyndighetene ikke hadde folk å sette inn i hans sted. Borthne ble også tilbudt lensmannsjobben i Bindal etter at lensmann Fossem ble skutt i 1942, men avslo også dette.

"Overta straks"

Svend Kibsgaard hadde vært ordfører i Korgen kommune fram til han ble avsatt av nazimyndighetene i 1941.

Han fikk beskjed om å møte på Finneidfjord om ettermiddagen 9. mai. Der møtte han for første gang den unge lensmann Karl Borthne. Borthne hadde med seg papirer fra de legale norske myndigheter om å gjeninnsette ordførerne i Hemnes (Jens Jenssen), Sør-Rana (Ole Evensen), Korgen (Svend Kibsgaard) og Elsfjord (Levi Vatshaug). En jobb å gjøre

For Kibsgaard og de andre ordførerne og formannskapsmedlemmene ble det meir enn nok å henge fingrene i. Kommunevalg skulle holdes høsten 1945.

"Underskrevne Svend Kibsgaard er i henhold til provisorisk anordning av 5. mars 1943, jfr. Kgl. resolusjon av 15. desember 1944, av fylkesutvalget i Nordland fylke opnevnt til midlertidig ordfører i Korgen kommune. Oppnevnelsen er foretatt den 8. mai 1945, og stadfestet med telegram av 9/5 45 fra fylkesmannen", står det innført i formannskapsprotokollen.

Allerede 11. mai utnevner han midlertidige medlemmer av det nye kommunestyret: Hilmar Leirskar og Saras Brygfjell. Samme dag fritas lederen for forsyningsnemnda fra stillinga si. Medlemmer av nemnder og råd erstattes med nye. Et av telegrammene Kibsgaard sender ser slik ut: "Til Jens Bech, Vallabotn, Bjerka. De oppnevnes herved som midlertidig formann i Korgen jordstyre. Stillingen overtas straks".

18. mai holdes det første herredstyremøtet i Korgen etter frigjøringa, hvor Hilmar Leirskar velges til varaordfører.

15. mai 1945 hadde det nye, midlertidige kommunestyret i Hemnes sitt første møte etter frigjøringa. I protokollen kan man lese: "Ordføreren hadde pr. telefon 14. mai fått fylkesmannens fullmakt til å avholde møte i kommunestyret idag". Det har vært tett med møter våren og sommeren 1945. Noe av det som den første tida etter frigjøringa stod øverst på dagsorden også her var å oppnevne nye medlemmer av kommunale nemnder.

"Landssviksaker"

Arrestasjoner av nazister og etterforskning av landssviksaker tok til straks etter frigjøringa 8. mai. Det drøyde imidlertid en del før alle sakene var kommet for retten. I det området som utgjør nåværende Hemnes kommune ble relativt få dømt for landsforræderi, men noen var det. Et eksempel er forhenværende lensmann og ordfører Hemnes. Han ble dømt til fem års fengsel, fikk 25.000 kroner i bot, måtte betale 45 000 kroner i erstatning til statskassen. Dessuten fikk han 18 000 kroner i inndraging og ble idømt 10 års tap av borgerrettigheter.

Kilder og litteratur

Finnbakk, Torstein. Hemnes i krig 1940-1945. Utg. Hemnes kommune. Korgen. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.