Den 12. mann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Den 12. mann er en historisk dramafilm fra 2017, som omhandler Jan Baalsruds flukt fra Rebbeneshalvøya gjennom Manndalen i Troms til Sverige våren 1943. Regien var ved Harald Zwart, og Thomas Gullestad hadde hovedrollen som Baalsrud. Utendørsscener ble spilt inn i Lyngen kommune, og filmen hadde verdenspremiere i Tromsø.

Dette var den andre filmatiseringa av den dramatiske flukten; den første var Arne Skouens Ni liv fra 1957. Mens den var basert på boka ved samme tittel, er Zwarts film basert i hovedsak på Tore Haug og Astrid Kalrsen Scotts Jan Baalsrud og de som reddet ham fra 2001. I begge filmer kommer Baalruds utholdenhet og mot godt fram, men i Den 12. mann legges det også sterk vekt på hjelpernes innsats. Filmen følger også Gestapos leder i Troms, Kurt Stage, og han jakt på Baalsrud.

Filmen vant tre Amandapriser i 2018, for beste visuelle effekter, beste lyddesign og Folkets Amanda. Den var også nominert for beste produksjonsddesign/scenografi.

Historisk nøyaktighet

I historiske dramafilmer er det vanlig at man må gjøre en del tilpasninger. Blant annet er det en tidsbegrensning, og man må også være forsiktig med å introdusere for mange personer i filmen. Dette gjør seg gjeldende også i Den 12. mann.

Når det gjelder Baalsruds rute og gjengivelsen av tidsaspektet følger filmen stort sett historia slik den var. En del av hjelperne er navngitt, og på slutten av filmen fortelles det hvordan det siden gikk med dem. Noen av de som var med som hjelpere framheves mer enn andre, uten at dette i nevneverdig grad går ut over nøyaktigheten. Det var naturlig å la de som hadde mest direkte kontakt med Baalsrud fåkomme mest fram.

Den største friheten filmskaperne tok seg var historia rundt Sturmbannführer Kurt Stage. I filmen finner tyskerne en dokumentmappe med tolv identitetskort, og de vet derfor at de leter etter tolv mann. Ti ble pågrepet på stranda, mens en ble skutt i hodet og omkom momentant. Den tolvte, Baalsrud, kom seg unna. Det er uklart om tyskerne kjente til dette. Baalrus skal selv ha sagt at han skjøt en eller to tyskere, og i så fall må de ha visst at det var en mann på flukt. Men tyske dokumenter tyder på at de trodde at den tolvte omkom i eksplosjonen, og det ser også ut til at de kan ha trodd at bare tre av de tolv var sabotører, mens det egentlig var fire mann fra Kompani Linge med på fiskeskøyta. I filmen har man valgt å framstille det som om enkelte av tyskerne mente at Baalsrud måtte ha omkommet på sjøen, mens Stage var sikker på at han hadde sluppet unna. Dette dramatiske grepet skaper en personlig konflikt, der Stage blir besatt av tanken på at Baalsrud kunne slippe unna. Dette stemmer ikke med den faktiske historia, men samtidig gjør det liten forskjell for utfallet. Det tyske vaktholdet i området var svært omfattende, og faren hjelperne utsatte seg for var uansett den samme. Tyskerne var hele tida aktivt på jakt etter motstandsfolk i området. Ved å framstille jakten på Baalsrud som en målretta jakt, oppstår et ekstra spenningsmoment, uten at man endre opp med en urealistisk historiefortelling.

Rolleliste

Rollefigurene i filmen er basert på personene som faktisk var med. Vi har her lagt til kommentarer om hvem de var, for å knytte filmen opp mot den faktiske historia.

Skuespiller Rolle Beskrivelse
Thomas Gullestad Jan Baalsrud (1917–1988) Motstandsmann, filmens hovedperson.
Jonathan Rhys-Meyers Kurt Stage (1900–1947) SS-Sturmbannführer, sjef for Gestapo i Troms.
Marie Blokhus Gudrun Grønnvoll Hjelper
Mads Sjøgård Pettersen Marius Grønnvoll Hjelper
Kim Jøran Olsen Nils Nigo Nilsen Hjelper
Julia Bache-Wiig Hanna Grønnvoll Hjelper
Vegar Hoel Sigurd Eskeland (1902–1943) Motstandsmann, Kompani Linge.
Martin Kiefer Walther Wenders Oberstløytnant i Wehrmacht (fiktiv?).
Trond Peter Stamsø Munch Aslak Fossvoll (1900–1943) Hjelper og organisator
Maria Grazia Di Meo Anna Pedersen Hjelper
Eirik Risholm Velle Per Blindheim (1917–1943) Motstandsmann, Kompani Linge.
Håkon Thorstensen Nielsen Erik Reichelt (1917–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Torgny Gerhard Aanderaa Sverre Odd Kverhellen (1906–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen
Alexander Zwart Sjur Olai Trovåg (1906–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Ole Victor Corral Magnus Johan Kvalvik (1914–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen
Håkon Smeby Harald Peter Ratvik (1917–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Axel Barø Aasen Frithjof Meyer Haugland (1916–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Eric Dirnes Bjørn Normann Bolstad (1922–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Daniel Frikstad Gabriel Salvesen (1919–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen.
Kenneth Åkerland Berg Alfred A. Vik (1920–1943) Motstandsmann, Shetlandsgjengen
Sigurd Kornelius Lakseide Ingvald Pedersen Hjelper
Aggie Peterson Ragnhild Hansen Hjelper
Nils Utsi «eldre same» Hjelper, basert på flere personer.
Petter Johanas Lukkari Aslak Baal Hjelper
Aslak Mahtte Turi Gaup Per Thomas Baal Hjelper
Jardar Jonsen Peder Nilsen Hjelper
Kristoffer Jørgensen Alfred Lockertsen Hjelper
Bjørn Bent 1953)|Einar Sørensen (d. 1953) Hjelper
Åsgeir Johansen Amandus Lillevold Hjelper
Nikolas Steffensen Krane Håkon Sørensen (1910–1990) Angiver.

Litteratur og kilder