Fossesholmgodset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (+lenker)
(+onlyinclude og overskrifter)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg|Fossesholm herregård.|[[Halvor Vreim]]|1936}}
<onlyinclude>{{thumb|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg|Fossesholm herregård.|[[Halvor Vreim]]|1936}}
'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.  
'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.  


Selv om Foss alt i seinmiddelalderen var adelig setegård, er det vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap.  
I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marcelis (handelshus)|handelshuset Marcelis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>


I [[1648]] ble Fossesholmgodset innlemmet i stattholder [[Hannibal Sehested]]s godssamling, og ved hans fall tre år seinere ble det krongods. Deretter ble det pantsatt og seinere solgt til det nederlandske [[Marcelis (handelshus)|handelshuset Marcelis]], og i 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen. Denne eiendommen besto, med mindre endringer, i 125 år og utgjør de moderne matrikkelgårdene [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm i Haug]] og  [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm i Fiskum]].
===1541-1616: Litle-slekten===
 
===1616-1648: Lange-slekten===
 
===1648-1651: Hannibal Sehested===
 
===1651-1666: Krongods===
 
===1666-1697: Marcelis===
 
===1697-1763: Neumann-slekten m.fl.===
I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.  
 
===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
 
===1785-1822: Omsted-slekten===


Fossesholmgodset ble oppløst i [[1822]], da eierne gikk konkurs og de ulike delene av godset ble solgt på tvangsauksjon.


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]

Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 11:42

Fossesholm herregård.
Foto: Halvor Vreim (1936).

Fossesholmgodset er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården Foss ved tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.

I midddelalderen besto Foss av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til 1541, året da lensherren i Akershus, Peder Hansen, kjøpte en rekke gårder på Eiker og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til stattholder Hannibal Sehested, og ved hans fall i 1651 ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset handelshuset Marcelis. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer Fossesholm i Haug sogn (gnr.39) og Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115).

1541-1616: Litle-slekten

1616-1648: Lange-slekten

1648-1651: Hannibal Sehested

1651-1666: Krongods

1666-1697: Marcelis

1697-1763: Neumann-slekten m.fl.

I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne Giord Andersen og Jørgen Poulsen. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.

1763-1785: Jørgen von Cappelen

1785-1822: Omsted-slekten

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fossesholmgodset&oldid=874004»