Fossesholmgodset

Fossesholm herregård.

Foto: Halvor Vreim (1936).

Fossesholmgodset er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården Foss ved tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.

I midddelalderen besto Foss av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til 1541, året da lensherren i Akershus, Peder Hansen, kjøpte en rekke gårder på Eiker og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til stattholder Hannibal Sehested, og ved hans fall i 1651 ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset handelshuset Marcelis. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer Fossesholm i Haug sogn (gnr.39) og Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115).

1697-1763: Neumann-slekten m.fl.

I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne Giord Andersen og Jørgen Poulsen. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.