Fossum Verk (Gjerpen): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (typo)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.
Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.


I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.
[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.


Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.
Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:31

Fossum Verk med Fossum hovedgård i bakgrunnen til venstre.
Foto: Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)

Fossum Verk i Gjerpen i Skien kommune er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av Christian III og kom i drift fra 1540-årene.

Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i Hoppestadelven, en sideelv i Skiensvassdraget. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til sager og møller.

Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra Glasergruven som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester Hans Glaser (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. Breigangsgruven er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av stoller og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved fyrsetting og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

25. oktober 1624 ga kong Christian IV driftsprivilegiene til Fossum, sammen med Bærums Verk, Hakadals Verk og Eidsvoll Verk til Jernkompaniet under ledelse av Herman Krefting (1592–1651) fra Bremen.

Jernverket ble overtatt av lensherre Preben von Ahnen i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien Løvenskiolds eie, og stattholder Severin Løvenskiold bygde i årene 1811–18 hovedbygningen på Fossum gård, en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

Kilder