Frøydis Haavardsholm: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Ettermæle) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Frøydis Haavardsholm foto.jpg|Frøydis Haavardsholm.|Ukjent, hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}} | ||
'''[[Frøydis Haavardsholm]]''' (født i [[Tromsø]] 1. april 1896, død | '''[[Frøydis Haavardsholm]]''' (født i [[Tromsø]] 1. april 1896, død 3. oktober 1984) var bildekunstner, aktiv innen flere grener av kunstformen, særlig innen glassmaleri, bokkunst og kirketekstiler. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Frøydis Haavardsholm var | Frøydis Haavardsholm var datter av lærer Amund Haavardsholm (1860–1948) og Josefine Nielsen (1872–1952). Hun ble gift i 1929 med forfatter [[Hans Henrik Holm]] (1896–1980), ekteskapet ble oppløst i 1945. Frøydis Haavardsholm var farfars kusine til forfatteren [[Espen Haavardsholm]] (1945–), og mors kusine til kunstneren [[Arne Haavardsholm Malmedal]] (1937-). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | Faksimile Aftenposten 1937 Frøydis Haavardsholm.JPG| Faksimile fra Aftenposten 6. mars 1937: Utsnitt fra større reportasje om Frøydis Haavardsholm.}} | |||
Frøydis Haavardsholm vokste opp i Tromsø og i Kristiania. I folketellingen for 1900 er hun og familien registrert på adressen ''Thorshouggaden'' 6 i Kristiania. I folketellingen for 1910 er de registret på adressen ''Fougstads gate'' 22. | Frøydis Haavardsholm vokste opp i Tromsø og i Kristiania. I folketellingen for 1900 er hun og familien registrert på adressen ''Thorshouggaden'' 6 i Kristiania. I folketellingen for 1910 er de registret på adressen ''Fougstads gate'' 22. | ||
Etter middelskoleeksamen begynte Frøydis Haavardsholm på gymnaset, men sluttet etter | Etter middelskoleeksamen begynte Frøydis Haavardsholm på gymnaset, men sluttet etter kort tid for å bli elev hos billedhuggeren [[Lars Utne]]. Hun var hos Utne 1913–15. Mellom 1914 og 1917 gikk hun også på tegneskole, med [[Oluf Wold-Torne]] som lærer. | ||
I 1916 dro hun på den første av flere studiereiser utenlands, til København og Göteborg. I 1919 dro hun til Paris, og 1921/22 bodde Frøydis Haavardsholm i Toscana og Umbria, der hun studerte og kopierte italiensk ungrenessanse og gamle fresker. | I 1916 dro hun på den første av flere studiereiser utenlands, til København og Göteborg. I 1919 dro hun til Paris, og 1921/22 bodde Frøydis Haavardsholm i Toscana og Umbria, der hun studerte og kopierte italiensk ungrenessanse og gamle fresker. | ||
Hennes kunstneriske gjennombrudd kom i | Hennes kunstneriske gjennombrudd kom i 1917 med illustrasjonene og bokutstyret til jubileumsutgaven av Martin Luthers ''Om et kristenmenneskes frihet''. Til ektemannen Hans Henrik Holms diktsyklus ''Jonsok-natt'' (1933) lagde hun illustrasjonene og bokutstyret. | ||
Som hovedinnsatsen hennes som kunstner regnes gjerne glassmaleriene. Hun lagde Korsfestelsen til Korskirken i Bergen (1928), | <onlyinclude>Som hovedinnsatsen hennes som kunstner regnes gjerne glassmaleriene. Hun lagde ''Korsfestelsen'' til Korskirken i Bergen (1928), fem store korvinduer til [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo (1933–35), og ellers glassmalerier til kirkene i Gran, [[Asker kirke|Asker]], Bygstad, Nordstrand, Sykkylven, Romedal, Nøtterøy, Odda, Våler og Finnøy. Hun lagde også to ''grisaille''-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og ''Zodiac'' i Haugesund Rederiforening (1939). Frøydis Haavardsholm tegnet også mønster til korkåper, messehagler og alterringstepper.</onlyinclude> | ||
Fra slutten av 1930-tallet opplevde hun motgang, blant annet i form av sykdom og økonomiske problemer. Hun ble også skilt i 1945. Hennes kunstneriske produksjon led noe under dette. | Haavardsholm lagde ellers en mye brukt konfirmasjonstelegramblankett for Telegrafverket, plakater og julemerker, og hun tegnet tapet og barnemøbler. | ||
Fra slutten av 1930-tallet opplevde hun motgang, blant annet i form av sykdom og økonomiske problemer. Hun ble også skilt i 1945. Hennes kunstneriske produksjon led noe under dette, men det totale omfanget av hennes virksomhet som kunstner er likevel betydelig. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{Thumb| Frøydis Haavardsholm gravminne.jpg| Frøydis Haavardsholm er gravlagt på [[Asker kirkegård]] utenfor [[Asker kirke]], hvor hun har laget noen av glassmaleriene. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I en nekrolog i Aftenposten 11. november 1984, skrev Even Hebbe Johnsrud blant annet: | I en nekrolog i Aftenposten 11. november 1984, skrev Even Hebbe Johnsrud blant annet: | ||
{{sitat| En kunstners bortgang fremkaller forestillinger om det mer ugripbare begrep epokeslutt, tidehverv. Frøydis Haavardsholm ble vel 88 år gammel. Med sitt første illustrerte bokverk i 1917 (Martin Luther, Om et kristenmenneskes frihet) og sin siste kirkeutsmykning i glassmaleriene til Finnøy i 1960 som ytterpunkter i et | {{sitat| En kunstners bortgang fremkaller forestillinger om det mer ugripbare begrep epokeslutt, tidehverv. Frøydis Haavardsholm ble vel 88 år gammel. Med sitt første illustrerte bokverk i 1917 (Martin Luther, Om et kristenmenneskes frihet) og sin siste kirkeutsmykning i glassmaleriene til Finnøy i 1960 som ytterpunkter i et ufattelig produktivt livsverk, har hun skaffet seg en ruvende plass i vår kunsthistorie. … Hennes stramt stiliserte, men samtidig energiske og «talende» figurstil innrammet i håndfast gotikk er det norske svaret på Art Deco.}} | ||
Frøydis Haavardsholm hadde Statens kunstnerlønn fra 1940 og fikk Kongens | Frøydis Haavardsholm hadde Statens kunstnerlønn fra 1940 og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1953. | ||
Hun er gravlagt på [[Asker kirkegård]] i Akershus, ved [[Asker kirke]], der noen av glassmaleriene er laget av henne. | Hun er gravlagt på [[Asker kirkegård]] i Akershus, ved [[Asker kirke]], der noen av glassmaleriene er laget av henne. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* Aftenposten 6. mars 1937. | |||
* Aftenposten 11. november 1984, nekrolog. | * Aftenposten 11. november 1984, nekrolog. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Fr%C3%B8ydis_Haavardsholm/utdypning Norsk biografisk leksikon om Frøydis Haavardsholm]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Fr%C3%B8ydis_Haavardsholm/utdypning Norsk biografisk leksikon om Frøydis Haavardsholm]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0270.html Hvem er Hvem 1973]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0270.html Hvem er Hvem 1973]. | ||
* | *{{150 portretter}} | ||
* | *{{folketelling|pf01037045204987|Frøydis Haavardsholm|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392121045|Frøydis Haavardsholm|1910|Kristiania kjøpstad}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392121045|Frøydis Haavardsholm}}. | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Håvardsholm,Frøydis}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Kunstnere]] | [[Kategori:Kunstnere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1896]] | [[Kategori:Fødsler i 1896]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1984]] | [[Kategori:Dødsfall i 1984]] | ||
[[Kategori:Glassmaleri]] | [[Kategori:Glassmaleri]] | ||
{{F1}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:09
Frøydis Haavardsholm (født i Tromsø 1. april 1896, død 3. oktober 1984) var bildekunstner, aktiv innen flere grener av kunstformen, særlig innen glassmaleri, bokkunst og kirketekstiler.
Familie
Frøydis Haavardsholm var datter av lærer Amund Haavardsholm (1860–1948) og Josefine Nielsen (1872–1952). Hun ble gift i 1929 med forfatter Hans Henrik Holm (1896–1980), ekteskapet ble oppløst i 1945. Frøydis Haavardsholm var farfars kusine til forfatteren Espen Haavardsholm (1945–), og mors kusine til kunstneren Arne Haavardsholm Malmedal (1937-).
Liv og virke
Frøydis Haavardsholm vokste opp i Tromsø og i Kristiania. I folketellingen for 1900 er hun og familien registrert på adressen Thorshouggaden 6 i Kristiania. I folketellingen for 1910 er de registret på adressen Fougstads gate 22.
Etter middelskoleeksamen begynte Frøydis Haavardsholm på gymnaset, men sluttet etter kort tid for å bli elev hos billedhuggeren Lars Utne. Hun var hos Utne 1913–15. Mellom 1914 og 1917 gikk hun også på tegneskole, med Oluf Wold-Torne som lærer.
I 1916 dro hun på den første av flere studiereiser utenlands, til København og Göteborg. I 1919 dro hun til Paris, og 1921/22 bodde Frøydis Haavardsholm i Toscana og Umbria, der hun studerte og kopierte italiensk ungrenessanse og gamle fresker.
Hennes kunstneriske gjennombrudd kom i 1917 med illustrasjonene og bokutstyret til jubileumsutgaven av Martin Luthers Om et kristenmenneskes frihet. Til ektemannen Hans Henrik Holms diktsyklus Jonsok-natt (1933) lagde hun illustrasjonene og bokutstyret.
Som hovedinnsatsen hennes som kunstner regnes gjerne glassmaleriene. Hun lagde Korsfestelsen til Korskirken i Bergen (1928), fem store korvinduer til Trefoldighetskirken i Oslo (1933–35), og ellers glassmalerier til kirkene i Gran, Asker, Bygstad, Nordstrand, Sykkylven, Romedal, Nøtterøy, Odda, Våler og Finnøy. Hun lagde også to grisaille-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og Zodiac i Haugesund Rederiforening (1939). Frøydis Haavardsholm tegnet også mønster til korkåper, messehagler og alterringstepper.
Haavardsholm lagde ellers en mye brukt konfirmasjonstelegramblankett for Telegrafverket, plakater og julemerker, og hun tegnet tapet og barnemøbler.
Fra slutten av 1930-tallet opplevde hun motgang, blant annet i form av sykdom og økonomiske problemer. Hun ble også skilt i 1945. Hennes kunstneriske produksjon led noe under dette, men det totale omfanget av hennes virksomhet som kunstner er likevel betydelig.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 11. november 1984, skrev Even Hebbe Johnsrud blant annet:
| En kunstners bortgang fremkaller forestillinger om det mer ugripbare begrep epokeslutt, tidehverv. Frøydis Haavardsholm ble vel 88 år gammel. Med sitt første illustrerte bokverk i 1917 (Martin Luther, Om et kristenmenneskes frihet) og sin siste kirkeutsmykning i glassmaleriene til Finnøy i 1960 som ytterpunkter i et ufattelig produktivt livsverk, har hun skaffet seg en ruvende plass i vår kunsthistorie. … Hennes stramt stiliserte, men samtidig energiske og «talende» figurstil innrammet i håndfast gotikk er det norske svaret på Art Deco. | ||
Frøydis Haavardsholm hadde Statens kunstnerlønn fra 1940 og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1953.
Hun er gravlagt på Asker kirkegård i Akershus, ved Asker kirke, der noen av glassmaleriene er laget av henne.
Kilder og referanser
- Aftenposten 6. mars 1937.
- Aftenposten 11. november 1984, nekrolog.
- Norsk biografisk leksikon om Frøydis Haavardsholm.
- Hvem er Hvem 1973.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner: 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. [Oslo]. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Frøydis Haavardsholm i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Frøydis Haavardsholm i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet