Franz Wilhelm Stengel

Franz Wilhelm Stengel (født omkr. 1745 i Ålborg, dødsår ukjent) var skarpretter i Trondheim. Han foretok mellom 1774 og 1795 seks henrettelser i Midt-Norge, alle ved halshogging. Han praktiserte også som kirurg og sårlege i Trondheim.

Han var sønn av den danske skarpretteren Christian Stengel. Også hans bror Augustinus Stengel fulgte i farens fotspor; han ble skarpretter i Ålborg.

Frantz Stengel ble henta til Trondheim i 1768. I januar det året døde skarpretter Øhlstein, og Stengel ankom i september. I løpet av denne perioden hadde Franz Gotschalck Lædel blitt henta opp til Trondheim for å gjennomføre en henrettelse, noe som medførte store ekstrakostnader.

Det skulle ta seks år før neste henrettelse i landsdelen. Den 8. juni 1774 måtte Margrete Restad bøte med livet for mord. Henrettelsen ble utført på Veøya. Deretter fulgte fem henrettelser til, i 1775, 1777 (to henrettelser), 1780 og 1795. Den siste var Marit Syversdatter Karmhus den 8. desember 1795. Stengel henretta fire kvinner og to menn. To av kvinnene var dømt for barnemord, mens de to andre kvinnene og begge menn var dømt for mord.

I 1775 forsøkte han seg også som gjestgiver. Han kjøpte da Leirbrua gjestgiveriLeinstrand. At han kunne gjøre dette hang nok sammen med at han utførte svært få henrettelser. Det ble to i 1777, og han klarte å drive videre, men henrettelsen i 1780 skal ha bidratt til at han ikke klarte å drive videre og solgte stedet.

Stengel var skarpretter til 1796, året etter hans siste forretning. Erik Petersen tok over samme år, og hadde stillingen til 1835. Etter endt gjerning i Norge flytta han tilbake til Danmark. I 1801 var han bosatt i Odense.[1]

Referanser

Litteratur og kilder