lokalhistoriewiki.no

Freddy Reddy

Freddy Reddy (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot Vietnamkrigen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.

Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.

Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.

Sørafrikansk bakgrunn

Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.[1]

De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde Freddy hos sin bestefar i sentrum av Durban.[2] Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.

Veien ut

Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en ikke-hvit ung mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var spesielt politisk aktiv på dette tidspunktet.[3]

Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. [4] Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.

London

I London fikk Reddy først arbeid ved T-banen (London Underground), seinere bl.a. to år på en fabrikk. Samtidig tok han diverse kveldsskoler for å styrke sin utdannelse.

Det var i London han ble aktiv i antiapartheid-arbeidet. Han kom i kontakt med fremtredende eksilrepresentanter for African National Congress (ANC), som Mac Maharaj, Kadar Asmal og Vella Pillay.[5] Alle de nevnte var av indisk-afrikansk bakgrunn, og de to førstnevnte var også aktive i det sørafrikanske kommunistpartiet, en nær alliert av ANC. Reddy kjente også Labour-politikeren og menneskerettighetsforkjemperen David Ennals, som var sentral i oppbyggingen av den britiske antiapartheid-bevegelsen.

Utdanning og yrke i Norge

Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var Norsk studentsamband og Det norske Studentersamfund som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i Sør-Afrika. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på Studentbyen på Sogn. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, og fulgte det rådet. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten Astrid Nøklebye (Heiberg) som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig i fysikk og matematikk.

Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved Åsgård sjukehus i Tromsø og ved Ullevål i Oslo. Han drev også privat praksis.

Ekteskap

Freddy Reddy giftet seg med en norsk kvinne og fikk to barn. Ekteskapet ble oppløst i 1972.

Solidaritetsarbeid og politisk virksomhet

Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.[6]

I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var Arne Heli, riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheid-bevegelsen. Heli var tilknyttet Krisefondet for Sør-Afrika, som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.[7]

Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom Fellesrådet for det sørlige Afrika, som han hadde vært med på å stifte i 1967. Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.[8]

Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.[9]

Referanser

  1. ↑ South African History Online.
  2. ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18
  3. ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.
  4. ↑ Bernstein, H. 1994 s. 47
  5. ↑ Bernstein, H. 1994 s. 50. Lauf, K.R. 2006 ch. 1.
  6. ↑ Eriksen, T. L. 2013 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.
  7. ↑ Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.
  8. ↑ Nordlys, mandag 27. september 1971
  9. ↑ F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet Group Analysis 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) Group Process and Political Dynamics. New York: International Universities Press, 1995.

Kilder og litteratur

  • Bernstein, Hilda: The Rift. The Exile Experience of South Africans. Jonathan Cape. London. 1994. (Intervju med Freddy Reddy s. 46-52.)
  • Eriksen, Knut Einar og Pharo, Helge Ø.: Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965. Norsk utenrikspolitikks historie bd. 5. Utg. Universitetsforl. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Side 399-400)
  • Eriksen, Tore Linné: Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. Digital utg. (pdf)
  • Hansen, Tor Ivar (red.): Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9. Unipub. Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Kristiansen, Hans W.: Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970. Unipub. Oslo 2008.Digital utg. (pdf)
  • Kroglund, Nina Drolsum: For et fritt Afrika. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kroglund, Nina Drolsum: SAIH: utdanning for frigjøring. Utg. Solidaritet forlag. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lauf, Kyle Radford: Mastergradoppgave ved University of Witwatersrand 2006, synopsis til planlagt filmatisering av Freddy Reddys reise fra Sør-Afrika til Norge. WIReDSpace, lest 18.10.2020.
  • Reppesgaard, Harald: «Freddy Reddy - psykiater og revolusjonær», Friheten 2007, lest 04.04.2011
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Freddy_Reddy&oldid=1960917»