Frederik Sørvig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Malermestere» til «Kategori:Malere») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Sørvig gikk i malerlære og gikk på søndagsundervisningen i tegning for håndverksvenner. Her ble talentet hans oppdaget av landskapsmaler [[Hans Leganger Reusch]] som hjalp ham til å få stipend til videre kunstutdannelse. Hans far stoppet imidlertid hans videre kunstnerutdannelse og Sørvig fikk i 1847 [[borgerskap]] i Bergen som malermester. | Sørvig gikk i malerlære og gikk på søndagsundervisningen i tegning for håndverksvenner. Her ble talentet hans oppdaget av landskapsmaler [[Hans Leganger Reusch]] som hjalp ham til å få stipend til videre kunstutdannelse. Hans far stoppet imidlertid hans videre kunstnerutdannelse og Sørvig fikk i 1847 [[borgerskap]] i Bergen som malermester. | ||
Han ble 5. desember 1850 gift med Anne Marie Rasmusen Bratland (f. 1824 i Bergen) i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] i Bergen. | |||
I 1852 ble han imidlertid ansatt som teatermaler ved [[Den Nationale Scene|Det norske Theater]] i Bergen, og teateret ga ham økonomisk støtte til å følge kurs i perspektivtegning og til en studiereise til [[Dresden]]. | I 1852 ble han imidlertid ansatt som teatermaler ved [[Den Nationale Scene|Det norske Theater]] i Bergen, og teateret ga ham økonomisk støtte til å følge kurs i perspektivtegning og til en studiereise til [[Dresden]]. | ||
Fra | Fra midten av 1850-årene malte han også skutemalerier og skaffet seg slik en ekstrainntekt. Han malte hovedsakelig i gouache (dekkende vannfarger) og motivene var fartøyer og skipsfart i Bergensområdet, herunder også utenlandske fartøyer. | ||
Særlig framstillingen av skutenes seil viser Sørvigs skarpeskygger og bildene har en kjølig atmosfære. Han hadde en sikker sans for proporsjoner og de maritime detaljene, og kan regnes som en av våre fremste skutemalere. | Særlig framstillingen av skutenes seil viser Sørvigs skarpeskygger og bildene har en kjølig atmosfære. Han hadde en sikker sans for proporsjoner og de maritime detaljene, og kan regnes som en av våre fremste skutemalere. | ||
Allerede i [[folketellingen 1865]] er han oppført som malermester og enkemann med en sønn, Knud Oluf Bratland Sørvig (f. 1852). Han må ha hatt det vanskelig økonomisk i sine siste år, da han ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]], gjennomført snaut to år før han døde, var registert som enkemann og «Lem af Fattighuset» ved Bergens Arbeidsanstalt i [[Allehelgens gate (Bergen)|Allehelgensgade]] 3 i Bergen. | |||
== Representert == | == Representert == | ||
| Linje 28: | Linje 32: | ||
* [http://kulturnav.org/46d4ca79-7f1a-442b-ae86-9188cc1a09f7 Frederik Sørvig] på KulturNav | * [http://kulturnav.org/46d4ca79-7f1a-442b-ae86-9188cc1a09f7 Frederik Sørvig] på KulturNav | ||
* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=Frederik+S%C3%B8rvig Frederik Sørvig] på Digitalt museum | * [https://digitaltmuseum.no/search/?q=Frederik+S%C3%B8rvig Frederik Sørvig] på Digitalt museum | ||
* {{hbr1-1|pf01052994004879|Frederik Martin Sørvig}} | * {{hbr1-1|pf01052994004879|Frederik Martin Sørvig}}, [[folketellingen 1891]] | ||
* {{hbr1-1|pv00000000194510|Frederik Martin Sørvig}}, Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1834-1861 | |||
{{DEFAULTSORT:Sørvig, Frederik}} | {{DEFAULTSORT:Sørvig, Frederik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Malere]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1823]] | [[Kategori:Fødsler i 1823]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1892]] | [[Kategori:Dødsfall i 1892]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 25. okt. 2023 kl. 12:55
Frederik Martin Sørvig (født 1. januar 1823 i Bergen, død 29. desember 1892 samme sted) var en teater- og skutemaler.
Sørvig gikk i malerlære og gikk på søndagsundervisningen i tegning for håndverksvenner. Her ble talentet hans oppdaget av landskapsmaler Hans Leganger Reusch som hjalp ham til å få stipend til videre kunstutdannelse. Hans far stoppet imidlertid hans videre kunstnerutdannelse og Sørvig fikk i 1847 borgerskap i Bergen som malermester.
Han ble 5. desember 1850 gift med Anne Marie Rasmusen Bratland (f. 1824 i Bergen) i Nykirken i Bergen.
I 1852 ble han imidlertid ansatt som teatermaler ved Det norske Theater i Bergen, og teateret ga ham økonomisk støtte til å følge kurs i perspektivtegning og til en studiereise til Dresden.
Fra midten av 1850-årene malte han også skutemalerier og skaffet seg slik en ekstrainntekt. Han malte hovedsakelig i gouache (dekkende vannfarger) og motivene var fartøyer og skipsfart i Bergensområdet, herunder også utenlandske fartøyer.
Særlig framstillingen av skutenes seil viser Sørvigs skarpeskygger og bildene har en kjølig atmosfære. Han hadde en sikker sans for proporsjoner og de maritime detaljene, og kan regnes som en av våre fremste skutemalere.
Allerede i folketellingen 1865 er han oppført som malermester og enkemann med en sønn, Knud Oluf Bratland Sørvig (f. 1852). Han må ha hatt det vanskelig økonomisk i sine siste år, da han ved folketellingen i 1891, gjennomført snaut to år før han døde, var registert som enkemann og «Lem af Fattighuset» ved Bergens Arbeidsanstalt i Allehelgensgade 3 i Bergen.
Representert
Sørviks bilder henger i:
- Norsk Maritimt Museum i Oslo
- Bergens sjøfartsmuseum
- Historisk museum i Bergen
- Stavanger maritime museum
- Trondhjems Sjøfartsmuseum
- Larvik sjøfartsmuseum
- Sjøfartsmuseet i Sandefjord
- Aust-Agder museum i Arendal.
Se også
Kilder
- Frederik Sørvig i Norsk kunstnerleksikon
- Frederik Sørvig på KulturNav
- Frederik Sørvig på Digitalt museum
- Frederik Martin Sørvig i Historisk befolkningsregister, folketellingen 1891
- Frederik Martin Sørvig i Historisk befolkningsregister, Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1834-1861