Fredning: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Austad gård Drammen skilt fredet naturminne.JPG|Eldre fredningsskilt ved [[Austad gård (Drammen)|Austad gård]] i Drammen. Her ble hovedbygningen fredet som kulturminne i 1923 og vegetasjonen i hagen som naturminne i 1964.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
'''[[Fredning]]''' er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i [[kulturminnevern]]et, herunder [[bygningsvern]]et. Bestemmelsene om dette er nedfelt i ''[[kulturminneloven]] av [[1978]]. Det brukes også i [[naturvern]]et, der man freder [[naturminne]]r eller områder. | '''[[Fredning]]''' er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i [[kulturminnevern]]et, herunder [[bygningsvern]]et. Bestemmelsene om dette er nedfelt i ''[[kulturminneloven]] av [[1978]]. Det brukes også i [[naturvern]]et, der man freder [[naturminne]]r eller områder.'' | ||
==Kulturminnevern== | ==Kulturminnevern== | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#14a Lov om kulturminner (kulturminneloven)] på Lovdata | * [http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#14a Lov om kulturminner (kulturminneloven)] på Lovdata | ||
* [https://snl.no/naturfredning Naturfredning] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/naturfredning Naturfredning] i ''Store norske leksikon''. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kulturminnevern]] | [[Kategori:Kulturminnevern]] | ||
[[Kategori:Bygningsvern]] | [[Kategori:Bygningsvern]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Miljøtiltak]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Fredning er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i kulturminnevernet, herunder bygningsvernet. Bestemmelsene om dette er nedfelt i kulturminneloven av 1978. Det brukes også i naturvernet, der man freder naturminner eller områder.
Kulturminnevern
Enkelte kulturminner blir automatisk freda:
- Faste kulturminnr fra før 1537 (reformasjonen og middelalderens slutt)
- Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år
- Stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537 til 1649
- Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. Her gir også svalbardmiljøloven tilleggsbestemmeler.
Skipsfunn som er eldre enn hundre år omfattes av egne regler i kulturminnelovens § 14 og 14a.
Fredning etter vedtak skjer nå et kulturminne har spesiell kunsthistorisk, arkitektonisk eller annen verdi som tilsier at det må bevares for ettertiden.
Naturfredning
Både geologiske, botaniske og zoologiske forekomster kan fredes. For å oppnå en slik vernestatus må forekomsten ha vitenskapelig eller historisk interesse, eller være særpreget på en annen måte. I noen tilfeller kan et område fredes, men ofte er det en enkelt geologisk forekomst eller et tre som vernes.
Ordninga ble først brukt i Norge i 1905, etter inspirasjon fra et amerikansk prosjekt som starta opp i 1870-åra. Det første fredningsobjektet var sjeldne plantearter ved fjellstuene på Dovrefjell. Senere samme år ble 40 dekar urskog i Grøftrem i Nordland freda. Dette regnes ofte som det første naturverntiltaket i Norge.
Det finnes nå fem former for vern i denne sammenheng: Nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, naturminner og artsfredning.
Kilder
- Riksantikvarens ordforklaringer(bm) / (nn)
- Lov om kulturminner (kulturminneloven) på Lovdata
- Naturfredning i Store norske leksikon.