Fredrik Kayser: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(HBR-lenke etc.)
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Minnesmerke Vemork tungtvannsaksjonen 28. februar 1943.JPG|Fredrik Kaysers navn er påført minnesmerket over sabotasjeaksjonen 28. februar 1943, som er reist på Vemork.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
{{thumb|Minnesmerke Vemork tungtvannsaksjonen 28. februar 1943.JPG|Fredrik Kaysers navn er påført minnesmerket over sabotasjeaksjonen 28. februar 1943, som er reist på Vemork.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
'''[[Fredrik Kayser|Fredrik Thorbjørn Kayser]]''' (født [[25. mai]] [[1918]] i [[Bergen]], død [[2. februar]] [[2009]]) var under [[andre verdenskrig]] medlem av [[Kompani Linge]], og deltok blant annet i [[Måløyraidet]] og [[Vemorkaksjonen]].  
'''[[Fredrik Kayser|Fredrik Thorbjørn Kayser]]''' (født [[25. mai]] [[1918]] i [[Bergen]], død samme sted [[2. februar]] [[2009]]) var under [[andre verdenskrig]] medlem av [[Kompani Linge]], og deltok blant annet i [[Måløyraidet]] og [[Vemorkaksjonen]].  


I [[Vinterkrigen]] [[1939]]–[[1940]] deltok Kayser som frivillig på finsk side. Han kjempet så under [[felttoget i Norge 1940|felttoget i Norge]] i 1940. Etter den norske kapitulasjonen flyktet han til [[Storbritannia]], hvor han kom inn i Noric I, senere Kompani Linge. Den [[27. desember]] [[1941]] deltok han i Måløyraidet, der [[Martin Linge]] falt.  
I [[Vinterkrigen]] [[1939]]–[[1940]] deltok Kayser som frivillig på finsk side. Han kjempet så under [[felttoget i Norge 1940|felttoget i Norge]] i 1940. Etter den norske kapitulasjonen flyktet han til [[Storbritannia]], hvor han kom inn i Noric I, senere Kompani Linge. Den [[27. desember]] [[1941]] deltok han i Måløyraidet, der [[Martin Linge]] falt.  
Linje 13: Linje 13:


* {{WP-lenke|Fredrik Kayser|nb}}
* {{WP-lenke|Fredrik Kayser|nb}}
*{{hbr1-1|pc00000002622520|Fredrik Thorbjørn Kayser}}
* Lura, Christian: [http://www.bt.no/lokalt/bergen/article785254.ece «Krigshelten døde mandag»], Bergens Tidende [[2. februar]] [[2009]]
* Lura, Christian: [http://www.bt.no/lokalt/bergen/article785254.ece «Krigshelten døde mandag»], Bergens Tidende [[2. februar]] [[2009]]
* Nygaard, Knut A.: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2903468.ece «Tungtvannssabotør død»], Aftenposten [[2. februar]] [[2009]]
* Nygaard, Knut A.: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2903468.ece «Tungtvannssabotør død»], Aftenposten [[2. februar]] [[2009]]

Nåværende revisjon fra 2. sep. 2021 kl. 09:35

Fredrik Kaysers navn er påført minnesmerket over sabotasjeaksjonen 28. februar 1943, som er reist på Vemork.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Fredrik Thorbjørn Kayser (født 25. mai 1918 i Bergen, død samme sted 2. februar 2009) var under andre verdenskrig medlem av Kompani Linge, og deltok blant annet i Måløyraidet og Vemorkaksjonen.

I Vinterkrigen 19391940 deltok Kayser som frivillig på finsk side. Han kjempet så under felttoget i Norge i 1940. Etter den norske kapitulasjonen flyktet han til Storbritannia, hvor han kom inn i Noric I, senere Kompani Linge. Den 27. desember 1941 deltok han i Måløyraidet, der Martin Linge falt.

I 1943 var han en av seks medlemmer av Kompani Linge som utførte Vemork-aksjonen, sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget på Norsk Hydros fabrikk i Rjukan. Han kom seg ut av Norge, og ble i Storbritannia forfremmet til løytnant. I 1944 ble han igjen sendt til Norge, denne gang som nestkommanderende for Milorgbasen Bjørn West nord for Bergen. Han ankom Masfjorden den 15. oktober 1944, og trente sammen med sersjant Severin Synnes fra Kompani Linge og kaptein Harald Risnes fra Milorg opp rundt 250 mann. I april og mai 1945 var denne gruppa Milorgjegere i kamp med tyske soldater.

Etter frigjøringen valgte Kayser å la seg dimittere. Han spilte seg selv i filmen Kampen om tungtvannet fra 1948. For sin innsats mottok han to ganger St. Olavsmedaljen med ekegren, samt Æreslegionen. Han var aktiv deltaker i Lingeklubben, og var med ved nedleggelsen av denne i oktober 2007.

Kaysers historie ble i 1997 fortalt av Kjell Harald Lunde i boka Sabotøren. Lunde hadde da lenge forsøkt å få ham med på å skrive en bok, men det var ikke før i midten av 1990-åra at han var klar for å sette seg ned og fortelle.

Litteratur