Fredrik Langes gate 14

Fredrik Langes gate 14 hørte med til de gamle Tromsøgårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble revet ca. 1960.

Sybrandt

Straks etter sin ankomst til byen kjøpte kjøpmann Johannes Sybrandt huset til Christen Moe i Tvergaden. Han fant det nok for lite, i 1819 oppførte han et nytt og mye større hus, men fikk liten glede av det; han døde alt i 1821. Det ble da overtatt av Søren Andersen Tistrand som i 1825 startet byens første herberge og ”motta i losji og bevertning honette folk”, samt holdt biljard. - Bankgt. 9 hørte også med til eiendommen.

Tromsø skole

”Tromsø skole” så dagens lys i 1832 med bestyrer Fredrik Lange. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i 1849. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne ”Tromsø Lærde og Realskole” ta i mot de første elevene. I 1865 flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i Parkgata 20.

Kjøpmann Joh. H. Henriksen m/fam, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold, pidel Ole Olsen, (1875)

Pikeskolen

Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Ca. 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i Hilda Thesen. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop A. Chr. Bang som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874.

I 1875 fulgte Kristian Gløersen som bestyrer, deretter Peter Celius i 1878. Etter ham nok en kvinne: Anna Pfefferkorn var bestyrerinne for ”Den kommunale Pigeskole” fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til ”Tromsø kommunale Forberedelsesskole”, en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da Gyllenborg skole ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole?

I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. Søsteren Kathinka Pfefferkorn var lærer på Seminarets øvelsesskole fra 1896-1920.

Eid av Tromsø kommune i 1904.

I 1910 bodde vognmann Bernhard og hotellvertinne Wilhelmine Pedersen her med familie, kjører Hendry Eliassen, kjører Hendry Lorentsen, tjenestepikene Kristofa Larsen og Jensine Nicolaisen, + 8 losjerende. Dessuten løsarbeider Kristian og Antonie Oxaas med sine 10 barn.

Nord-Norges Fiskerforbund

Overtatt av Nord-Norges Fiskerforbund, stiftet 1915, på sosialistisk initiativ, med fisker Odin Figenschou som første leder. Ga ut bladet ”Mea” med Aldor Ingebrigtsen som redaktør. Dette var forløperen til Norges Fiskarlag. De åpnet ”Fiskerforbundets kafé” i 1918. Skiftet navn til ”Cafe Nord-Norge? Skomaker L.H. Rasmussen holdt til i sokkelen.

I 1916 holdt hotellvertinne Olga Emilie Esten til her, samt familien Pedersen: vognmann Bernhard, Henry, husholderske Konstanse, husholderske Kristianne og Olaf Pedersen,

Ca 1917 ble ”Braathens Motorverksted” etablert av Einar Braathen. Han begynte beskjedent, men utvidet raskt og kunne i 1920 flytte til egen verkstedbygning i Sjøgata 51, «skyskraperen».

Eid av sakfører Corn. Holmboe i 1918.

I 1919 åpnet Anton & Johan Matillas kopperslagerverksted.

Eid av Fredrik Langes gate 14 A/S i 1932.

Brødrene Thyholdts agenturforretning kom fra Storgt. 60 i 1932, men flyttet til Strandgt. 32 allerede i 1934.

Fram kafé i 1932.

Malermester Hilbert Nordberg. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932)

Sigurd Wintervolds bok- og aksidenstrykkeri (1932/40). Han kom fra Skippergata 4.

Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/40).

Skomaker L.H. Rasmussen (1940) børsemaker Sigurd Andresen (1940), skredder K. Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940) Nord-Norges … Efterretnings &….?,

Enoksens kafé.

Sørbøes bilforretning

O.A. Sørbøe drev som autorisert Ford-forhandler ”Tromsø Auto”, etabl. 1935, med bilverksted og lager av reservedeler her mens salget forgikk i Storgt. 83. Verkstedet var godt utstyrt, med hydraulisk løftebukk før krigen. I 1942 kjøpte Sørbøe eiendommen av tyskerne og la denne i et nystartet selskap, Verkstedgården A/S. I 1947 ble hjemmelen til verkstedet overført fra Sørbøe til Staten, som solgte til Tromsø kommune i 1949. Odd Heffermehl, som hadde drevet verkstedet som en avd. av sitt verksted på Skattøra forlot byen i 1949. Halvdan Hermansen og Lauritz Sternholm tok da over. De fungerte dårlig sammen; i 1950 ble det H. Hermansen, karosseri & bil.repverksted. Han begynte også som forhandler i Fr. Langes gt. 20, sammen med Johannes Bentsop. De brant seg på et oppdrag i Narvik og firmaet ble nedlagt ca 1957.

Revet ca 1960?

Peder Norbye A/S

Peder Norbye A/S, boktrykkeri, bokbinderi, engros og papirforretning, damevesker, leketøy, (disp Eivind Norbye, hadde overtatt ledelsen av firmaet i 1928), flyttet inn i sin nyoppførte forretningsgård i 1963. Kom fra Fr. Langes gt. 20. – Fra 1936 engrosvirksomhet i papir. Trykkerivirksomheten var hele tiden ryggraden i forretningen, men i butikklokalene ble vareutvalget sterkt utvidet med veskeavdeling, leketøy, glass, keramikk, i tillegg til papiravdeling. Større modernisering i 1980. I 1982 filial i ”Ecorn”-senteret i Tromsdalen. Eivind Norbye ledet firmaet til 1973. (1986/96)

Peder Norbye Grafisk AS, (1996) I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fr. Langes gt. 22.

Kilder

• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Trom* sø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
• Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005

--Einar Dahl 6. feb 2013 kl. 12:02 (CET)Einar Dahl, 6. feb. 2013