Friderich Andreas Sommerfelt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Rettelser og oppdatert informasjon fra dendrokronologiske undersøkelser) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0053.jpg|Hovedbygningen på Steinberg, som ble | {{thumb|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0053.jpg|Hovedbygningen på Steinberg, som ble påbygd og fikk dagens utseende av Sommerfelt.|[[Halvor Vreim]]}} | ||
'''[[Friderich Andreas Sommerfelt]]''' (født 4. juli 1756 på [[Toten]], død samme sted 26. september 1801) var [[Totens sorenskriveri|sorenskriver på Toten]] fra 1787 til sin død. | '''[[Friderich Andreas Sommerfelt]]''' (født 4. juli 1756 på [[Toten]], død samme sted 26. september 1801) var [[Totens sorenskriveri|sorenskriver på Toten]] fra 1787 til sin død. | ||
Han vokste opp på storgarden [[Sukkestad]], som sønn av kanselliråd og sorenskriver [[David Sommerfelt]] (1717-73) og Benedikte Christine f. Hoff ( | Han vokste opp på storgarden [[Sukkestad]], som sønn av kanselliråd og sorenskriver [[David Sommerfelt]] (1717-73) og Benedikte Christine f. Hoff (17. august 1723 Spydeberg-74). Han ble i 1788 gift med Ingeborg Hage Irgens (1768-1848); ekteskapet var barnløst. | ||
Sommerfelt begynte arbeidet med å bygge opp | Sommerfelt begynte arbeidet med å bygge opp eiendommen [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]], som tidligere hadde ligget under Sukkestad, til embetsgard. Han ga den store hovedbygningen den utformingen den har i dag, ved å bygge på bygningen som hans foreldre hadde fått satt opp. Resten av anlegget på Steinberg, som nå er museum, ble utviklet videre av sorenskriver og amtmann [[Lauritz Weidemann]], Sommerfelts nevø. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
*Hårstadsveen, Rune og Torveig Dahl: «Friluftsmuseet Stenberg - ei vandring i 1800-tallets landskap», i ''[[Årbok for Mjøsmuseet]]'', 2006, s. 74-75. | *Hårstadsveen, Rune og Torveig Dahl: «Friluftsmuseet Stenberg - ei vandring i 1800-tallets landskap», i ''[[Årbok for Mjøsmuseet]]'', 2006, s. 74-75. | ||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 352. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 352. | ||
*Dendrokronologiske undersøkelser i åra 2012 - 2020 har gitt ny informasjon om bygningene på Stenberg. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1756]] | [[Kategori:Fødsler i 1756]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1801]] | [[Kategori:Dødsfall i 1801]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2022 kl. 21:49
Hovedbygningen på Steinberg, som ble påbygd og fikk dagens utseende av Sommerfelt.
Foto: Halvor Vreim
Friderich Andreas Sommerfelt (født 4. juli 1756 på Toten, død samme sted 26. september 1801) var sorenskriver på Toten fra 1787 til sin død.
Han vokste opp på storgarden Sukkestad, som sønn av kanselliråd og sorenskriver David Sommerfelt (1717-73) og Benedikte Christine f. Hoff (17. august 1723 Spydeberg-74). Han ble i 1788 gift med Ingeborg Hage Irgens (1768-1848); ekteskapet var barnløst.
Sommerfelt begynte arbeidet med å bygge opp eiendommen Steinberg, som tidligere hadde ligget under Sukkestad, til embetsgard. Han ga den store hovedbygningen den utformingen den har i dag, ved å bygge på bygningen som hans foreldre hadde fått satt opp. Resten av anlegget på Steinberg, som nå er museum, ble utviklet videre av sorenskriver og amtmann Lauritz Weidemann, Sommerfelts nevø.
Kilder og litteratur
- Friderik Sommerfelt i folketelling 1801 for Toten Prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hårstadsveen, Rune og Torveig Dahl: «Friluftsmuseet Stenberg - ei vandring i 1800-tallets landskap», i Årbok for Mjøsmuseet, 2006, s. 74-75.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 352.
- Dendrokronologiske undersøkelser i åra 2012 - 2020 har gitt ny informasjon om bygningene på Stenberg.