Fridtjof Nansens Grønlandsferd

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. mai 2022 kl. 08:46 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Fjerner gammal "Under arbeid"-mal)
Hopp til navigering Hopp til søk
Postkort med portrett av Fridtjof Nansen som leder av Grønlandsekspedisjonen.

Fridtjof Nansen reiste på sin Grønlandsferd i 1888 sammen med kaptein Otto Sverdrup, husmann på Trana i Steinkjer, Kristian Kristiansen, reindriftssamene Samuel Johannesen Balto og Ole Nilsen Ravna, og Oluf Christian Dietrichson. Disse seks var de første til å krysse Grønland fra kyst til kyst på ski. De reiste med ruteskip til Island, derfra med selfangeren «Jason» til Grønland, og så gikk de på ski fra østkysten til Nuuk (Godthåb) på vestkysten. Da de kom til Nuuk var siste skipet for året reist, så de overvintret der, og kom seg hjem igjen på vårparten 1889.

Bakgrunn

Otto Sverdrup holder igjen båten som Samuel Balto sover i. Akvarellen er sannsynligvis malt i 1889.

Nansen fikk idéen om å reise til Grønland etter at han hørte om ekspedisjonen til den finlandssvenske geologen og oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld i 1883. Nordenskiöld hadde gått i land på østkysten av Grønland og vært langt inne på innlandsisen sammen med fem andre forskere og de to samene Pava Lars Nilsson Tuorda og Anders Rassa fra Jokkmokk.[1] Nansen bestemte seg for å reise sjøl når han hadde gjort ferdig studiene.

Nansen gjorde ferdig doktoravhandlinga The structure and combination of the histological elements of the central nervous system høsten 1887, og satte så i gang med å planlegge grønlandsferden. Det viste seg vanskelig å få finansiering, og det endte med at den danske grossereren Augustin Gamél finansierte ekspedisjonen.

Fra Skottland til Island

Nansen forsvarte doktoravhandlinga si den 28. april 1888, og få dager etter reiste han til Leith i Skottland, der de andre ekspedisjonsdeltakerne var klare med utstyret.

Nansen og kompani reiste fra Leith den 9. mai med den danske dampbåten «Thyra». De kom først til Færøyene, der de oppholdt seg et par netter, så til Island, der de oppholdt seg noen uker i mai og juni.

Færøyene, mai 1888

Skolen og kirka i Tórshavn i 1888.
Dampskipet «Miaca» losses i havna i Tórshavn.

Den 12. mai kom de til Trongisvágur (Trangisvåg) på Suðuroy, og derfra til hovedstaden Tórshavn, der de ble værende i to døgn på grunn av storm. Mandag 14. mai var de innom handelsplassen Klaksvík før de reiste videre i retning Island.

Nansen er ikke særlig detaljert i beskrivelsen av oppholdet på Færøyene, utover at han og følget var vitne til færøydans, den tradisjonelle ringdansen som stadig danses på øyene. Nansensamlinga har imidlertid en del fotografier fra oppholdet på Færøyene, deriblant landskapsfotografier, men også motiv fra spekkhoggerjakt o.l.

Galleri

Island, mai-juni 1888

Nansen og to andre ekspedisjonsmedlemmer sammen med passasjerer om bord på «Thyra».
Nordkysten av Vestmannaeyjar.
Utsikt over Reykjavik.

«Thyra» skulle først seile øst og nord for Island, men ettersom det var mye is i sjøen, seilte skipet sør om landet i stedet. Den 16. mai fikk Nansen og kompani se Islands høgeste fjell, den gamle vulkanen Öræfajökull. Dagen etter kom de fram til Vestmannaeyjar og Eyjafjallajökull, og senere samme dag kom de til Reykjavik.

Den 20. mai kom de fram til de ytterste nordvestre traktene på Island. Planen var å vente på «Jason» i Ísafjörður, som den gang var Islands nest største kjøpstad, men på grunn av isforholdene bestemte de seg for å vente i Dýrafjörður lenger sør. Her ventet de fram til den 3. juni, da det viste seg at «Jason» hadde nådd Ísafjörður: Mannskapet derfra kom i en liten hvalfangerbåt for å hente den vesle ekspedisjonen, og dagen etter lettet «Jason» anker med Nansen og kompani om bord.

Fra Island til Grønland

Kapteinen på «Jason» speider etter sel.
En selfanger fra «Jason» flår en klappmyss på isen.
«Jason» ankom østkysten av Grønland den 17. juli 1888.
Ekspedisjonen sør for leirplassen de kalte «Ørneredet», månedsskiftet juli/august 1888.

De reiste videre med selfangeren «Jason» til østkysten av Grønland. Her var isforholdene vanskelige, og først 17. juli kunne ekspedisjonen forlate «Jason» i to båter utenfor Kap Dan (Kulusuk). De klarte ikke å komme seg i land, og drev sørover med isen i stor fart. Etter en farefull ferd kom de seg i land den 29. juli ved Kap Tordenskiold, omtrent 400 kilometer lenger sør.

De rodde derfra til Umivik, som de ankom den 10. august. Nansen bestemte at de fikk ta skiene fatt herfra for å rekke det siste skipet som seilte før vinteren, og de reiste 25. august.

Om bord på «Jason»

Kap Steen Bille (Kangeq)

Nansen og kompani kom til Kap Steen Bille rundt månedsskiftet juli/august 1888.

På ski over Grønland

Seilas på isen den 19. september 1888.

Nansen og kompani brukte 42 dager på å krysse Grønland fra østkysten til vestkysten. Målet på vestkysten var opphavlig Christianshåb (Qasigiannguit), men Nansen bestemte seg etter hvert for å nå Godthåb (Nuuk) i stedet, som var lenger sør, og nærmere.

Ameralik (Lysefjord)

De kom til Ameralik på vestkysten i slutten av september 1888.

Opphold i Nuuk

«Hvidbjørn» i havna i Sukkertoppen.

Nansen og kompani kom fram 3. oktober og fikk en hjertelig mottakelse. Imidlertid hadde siste båt gått for lengst, og de måtte overvintre her. Ved hjelp av noen inuitter i kajakk fikk han sendt en beskrivelse med et dampskip som noen uker senere gikk fra Ivittuut, vel tre hundre kilometer lenger sør.

15. april 1889 kom skipet «Hvidbjørn» til havna i Nuuk, og Nansens ekspedisjon seilte med dette herfra.

Galleri

Mottakelse

Nyheta om at Nansens ekspedisjon hadde lykkes i å krysse Grønland fikk stor oppmerksomhet i Europa og Amerika, og i Norge ble han hyllet som folkehelt. Ekspedisjonen ankom København 21. mai 1889, og Kristiania 30. mai, og ble tatt i mot av store folkemengder begge steder.

Noter

Litteratur