Frieda Dalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2020 kl. 13:28 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946.
Foto: Ukjent / FNs fototjeneste

Frieda Dalen, f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg.

Slekt

Hun var datter av jernbaneformann Carl Jensen (1869–1954, f. i Skedsmo) og Ada Emilie Andersson (1872–1957, f. i Bohuslän). I folketellinga 1900 finner vi henne i Solbakken arbeiderbolig i Aker herred, der hun bodde sammen med foreldrene, den tre år yngre broren Alf Sigurd og ei nyfødt søster som ennå ikke hadde fått navn da tellinga ble utført.

I folketellinga 1910 finner vi familien i Arups gate 11 i Gamlebyen. Foreldrene, Frieda og Alf Sigurd er på plass i husstanden, og vi ser at jenta som ble født i 1900 fikk navnet Hedvig Elise. Det har også kommet en attpåklatt, Ragnhild Margrethe som var født i 1909.

Lærerkarriere

I 1915 tok hun examen artium i Kristiania, og året etter avla hun lærerprøve ved Den nye lærerskole. Hun tok senere videreutdanning som gymnastikklærer ved Statens gymnastikkskole, og i 1936 fikk hun sertifikat for testing av skolebarn under et studieopphold i Wien.

Frieda Dalen arbeida i nesten femti år i Oslo-skolen. Spesielt viktig var tiårsperioden fra 1936 til 1946, da hun var på Sagene skole og arbeida blant annet under Anna Sethne. Skolen var kjent for å prøve ut nye pedagogiske idéer i undervisninga. Mens hun jobba på Sagene var hun fra 1938 til 1940 også assistent ved det pedagogisk-psykologiske instituttet i Oslo, leda av Charlotte Bühler.

I 1939 ble hun gift med avdelingssjef Olaf Dalen (1896–1965), som var sønn av borgermester Hans Olsen Dalen (1860–1936) og Mari Johannesdatter (1867–1944).

Krigsårene

Frieda Dalen ble medlem av Lærerledelsen, den hemmelige gruppa som sto bak blant annet Lærerfronten mot nazifisering av den norske skolen. I 1944 ble hun lærernes representant i Koordinasjonskomitéen. Hun ble ved et tilfelle arrestert for illegalt arbeid, men slapp ut igjen etter et kort opphold på Oslo kretsfengsel i Åkebergveien.

Lærer og fagforeningsleder

Frieda Dalen og ektemannen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Etter krigens slutt tok hun fatt på læreryrket for fullt igjen. I 1946 ble hun overlærer på Rosenhof skole, som var en av de største folkeskolene i Oslo. Hun hadde med seg lærdommen fra Sagene skole, og gjorde mye for å legge forholdene godt til rette for et samarbeid mellom skole, elever, foreldre og nærmiljø. En av hennes hjertesaker var at de yngste elevene skulle få en god skolestart. Dalen foretok flere studiereiser til andre europeiske land og til USA. Mange av idéene hun hadde med seg var ting det norske samfunnet ikke var modent for, men flere av dem kom senere inn i skoleverket.

Hun ble også involvert i internasjonalt arbeid. I 1946 var Dalen en av de norske delegatene til FNs første generalforsamling i London. Samme år ble hun medlem av den norske komitéen for UNESCO, et verv hun hadde til 1958.

Fagforeningsarbeid hadde hun begynt med før krigen, og hun var sekretær i Norges lærerinneforbund fra 1937 til 1946. Dalen ble så valgt til leder i samme forbund, og satt med ledervervet fra 1946 til 1955. Hun fikk også verv både i organisasjoner og offentlige utvalg, som ledervervet i Norske Kvinneorganisasjoners samarbeidsnemnd (1945–1948), nestledervervet i Norske kvinners nasjonalråd (1952–1958), og hun var representant i blant annet Aldersgrensekomiteen, Komiteen for familiepensjonering, Komiteen til å utarbeide planer for undervisning i forplantningslære og Det rådgivende utvalg for tegneserier.

Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen. Dalen hadde gått av med pensjon i 1962, og var i 1966 æresmedlem av lærerinneforbundet - dette æresmedlemsskapet ble overført til den nye fellesorganisasjonen. Hun mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke i skolen i 1965.

Frieda Dalen døde i Oslo, ti måneder før hun ville ha fylt hundre år. Hun ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund sammen med ektemannen, som hadde gått bort tredve år tidligere.

Kilder

Eksterne lenker

F-merkingsforslag