Frithjof II (losskøyte 1896): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
|Egennavn            =Frithjof II
|Egennavn            =Frithjof II
|Båttype              =Losskøyte
|Båttype              =Losskøyte
|Lengde              =41
|Lengde              =41,8
|Største bredde      =
|Største bredde      =4,50 m 14,8
|Bruttotonnasje      =20
|Bruttotonnasje      =20
|Antall bordganger    =
|Antall bordganger    =
Linje 21: Linje 21:
}}
}}
Losskøyta '''[[Frithjof II (losskøyte 1896)|«Frithjof»]]''' ble bygd av [[Porsgrund Baadbyggeri]] (formann [[Thor Jenssen]]) i [[1896]], som losskøyte til los [[Thor Andersen]] i [[Ula]]. Etter alt å dømme var konstruktøren [[Fredrik Johannessen]].
Losskøyta '''[[Frithjof II (losskøyte 1896)|«Frithjof»]]''' ble bygd av [[Porsgrund Baadbyggeri]] (formann [[Thor Jenssen]]) i [[1896]], som losskøyte til los [[Thor Andersen]] i [[Ula]]. Etter alt å dømme var konstruktøren [[Fredrik Johannessen]].
Båten er 40,6 fot lang utvendig stevner og bredde 14 fot 4 tommer norsk mål (41,8 x 14,8 engelske fot - 12,75 m x 4,50 m) og var av Jenssens nye type uten jernkjøl. Båten ble omtalt i aviser både rett før sjøsetting og etter og omtales som den største losskøyta bygget til da.


«Frithjof» seilte i konkurranselosing frem til 1911, og deltok i fast losvakthold fra 1904. I 1905 overtok Thor Andersens sønn Simon, og to år etter en annen sønn, Theodor Thorsen, begge loser: Ny hjemhavn var [[Stavern]].
«Frithjof» seilte i konkurranselosing frem til 1911, og deltok i fast losvakthold fra 1904. I 1905 overtok Thor Andersens sønn Simon, og to år etter en annen sønn, Theodor Thorsen, begge loser: Ny hjemhavn var [[Stavern]].
Linje 26: Linje 28:
I 1915 ble skøyta solgt til hvasserlosene Marcus Olsen, Severin Andreassen og Hans Jacob Hansen, og gikk inn i det faste losvaktholdet ved [[Færder]]. Motor ble installert samme år. «Frithjof» seilte som losskøyte fra Sandøsund på [[Hvasser]] frem til 1949, etter hvert med flere loser som partseiere.
I 1915 ble skøyta solgt til hvasserlosene Marcus Olsen, Severin Andreassen og Hans Jacob Hansen, og gikk inn i det faste losvaktholdet ved [[Færder]]. Motor ble installert samme år. «Frithjof» seilte som losskøyte fra Sandøsund på [[Hvasser]] frem til 1949, etter hvert med flere loser som partseiere.


I 1949 ble hun kjøpt av et konsortium i [[Oslo]], og i 1954 av familien Salvesen, som benyttet henne som lystbåt under navnet «Cara». Skøyta ble i denne tiden mye benyttet i seilaser og regattaer. I 1984 ble «Cara» kjøpt hjem til [[Larvik]] av stiftelsen Losskøyta Frithjof II. Skøyta fikk tilbake sitt gamle navn. Suffikset «II» ble lagt til på grunn av Thor Andersens første «Frithjof» som også finnes.
I 1949 ble hun kjøpt av et [[konsortium]] i [[Oslo]], og i 1954 av familien Salvesen, som benyttet henne som lystbåt under navnet «Cara». Skøyta ble i denne tiden mye benyttet i seilaser og regattaer.  


Fartøyet fikk [[Riksantikvaren]]s formelle status som verneverdig skip i 1990. Losskøyta drives av «Frithjofs Venner». «Frithjof II» har deltatt i en rekke seilaser med gode resultater. Skøyta brukes i levende formidling av kulturhistorie, blant annet rettet mot skoleklasser i kommunen.
I 1984 ble «Cara» kjøpt hjem til [[Larvik]] av stiftelsen Losskøyta Frithjof II. Skøyta fikk tilbake sitt gamle navn. Suffikset «II» ble lagt til på grunn av Thor Andersens første «Frithjof» som også finnes. Fartøyet fikk [[Riksantikvaren]]s formelle status som verneverdig skip i 1990. Losskøyta drives av «Frithjofs Venner». «Frithjof II» har deltatt i en rekke seilaser med gode resultater. Skøyta brukes i levende formidling av kulturhistorie, blant annet rettet mot skoleklasser i kommunen.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.frithjof.no Frithjof IIs nettsider].
* [http://www.frithjof.no Frithjof IIs nettsider].
* Båtbygger [http://colin-archer.no/ThorMartinJenssen.html Thor Martin Jenssen], Eidanger/Porsgunds Baadbyggeri etablert 1885.
[[Kategori:Losvesen]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2022 kl. 08:11

Frithjof II
Frithjof-II.jpg
Registeringsnummer FIILM 6873
Egennavn: Frithjof II
Båttype Losskøyte
Lengde 41,8 fot
Største bredde 4,50 m 14,8 fot
Bruttotonnasje 20
Byggeår 1896
Båtbygger: Porsgrund Baadbyggeri (formann Thor Jenssen)
Framdriftsmidler: Seil, motor
Kommune Larvik kommune
Lagstilhørighet: Frithjofs Venner
Lagstilhørighet andre: Medlem av Norsk Forening for Fartøyvern

Losskøyta «Frithjof» ble bygd av Porsgrund Baadbyggeri (formann Thor Jenssen) i 1896, som losskøyte til los Thor Andersen i Ula. Etter alt å dømme var konstruktøren Fredrik Johannessen.

Båten er 40,6 fot lang utvendig stevner og bredde 14 fot 4 tommer norsk mål (41,8 x 14,8 engelske fot - 12,75 m x 4,50 m) og var av Jenssens nye type uten jernkjøl. Båten ble omtalt i aviser både rett før sjøsetting og etter og omtales som den største losskøyta bygget til da.

«Frithjof» seilte i konkurranselosing frem til 1911, og deltok i fast losvakthold fra 1904. I 1905 overtok Thor Andersens sønn Simon, og to år etter en annen sønn, Theodor Thorsen, begge loser: Ny hjemhavn var Stavern.

I 1915 ble skøyta solgt til hvasserlosene Marcus Olsen, Severin Andreassen og Hans Jacob Hansen, og gikk inn i det faste losvaktholdet ved Færder. Motor ble installert samme år. «Frithjof» seilte som losskøyte fra Sandøsund på Hvasser frem til 1949, etter hvert med flere loser som partseiere.

I 1949 ble hun kjøpt av et konsortium i Oslo, og i 1954 av familien Salvesen, som benyttet henne som lystbåt under navnet «Cara». Skøyta ble i denne tiden mye benyttet i seilaser og regattaer.

I 1984 ble «Cara» kjøpt hjem til Larvik av stiftelsen Losskøyta Frithjof II. Skøyta fikk tilbake sitt gamle navn. Suffikset «II» ble lagt til på grunn av Thor Andersens første «Frithjof» som også finnes. Fartøyet fikk Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip i 1990. Losskøyta drives av «Frithjofs Venner». «Frithjof II» har deltatt i en rekke seilaser med gode resultater. Skøyta brukes i levende formidling av kulturhistorie, blant annet rettet mot skoleklasser i kommunen.

Eksterne lenker