Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt til bilde) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil:Ingierstrandbad-220508.jpg|[[Ingierstrand bad]] ([[Eyvind Moestue]] og [[Ole Lind Schistad]]) sto ferdig i 1933. I 1961 vant anlegget en internasjonal arkitekturpris. {{byline|Leif-Harald Ruud (2022)}} | |||
Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:44
Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.
Galleri
Ingierstrand bad (Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad) sto ferdig i 1933. I 1961 vant anlegget en internasjonal arkitekturpris.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).Foto: Stig Rune Pedersen
Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.Foto: Stig Rune Pedersen
Doblouggården, Dronningens gate 40 i Oslo, oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark Rudolf Emanuel Jacobsen.Foto: Chris Nyborg (2013).
Vinmonopolets sentralanlegg på Hasle (Juell & Scheen, 1933), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.Foto: Nasjonalmuseet (1933-1940).
Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).Foto: Morten Bakkeli
Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934)Foto: Stig Rune Pedersen
Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).Foto: USAs ambassade (2014).
Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.Foto: Stig Rune Pedersen
Hamar krematorium (Prag, 1938).Foto: Trond Nygård
Villa Riise, Storhamargata 126 i Hamar. (Arne Korsmo og Sverre Aasland 1935).Foto: Leif-Harald Ruud
Solvang aldershjem i Stavanger (Gustav W. Helland) 1937).Foto: Gard Paulsen/Stavanger Byarkiv (1937).
.jpg)
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon
- Bygg og bevar: Hvilken stil har din villa?