Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til tekst.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}}
{{thumb|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}}
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.


Linje 13: Linje 13:
Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Dronningens gate 40 Oslo nye Doblouggården.JPG|[[Doblouggården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40 i [[Oslo]], oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark [[Rudolf Emanuel Jacobsen]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Dronningens gate 40 Oslo nye Doblouggården.JPG|[[Doblouggården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40 i [[Oslo]], oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark [[Rudolf Emanuel Jacobsen]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Haslevangen 16 Oslo.png|[[Vinmonopolets sentralanlegg]] på [[Hasle (strøk)|Hasle]] ([[Otto Valentin Juell|Juell]] & [[Otto Legaard Scheen|Scheen]], 1933), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1933-1940}}
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }}
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }}
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}}

Sideversjonen fra 4. nov. 2021 kl. 13:54

Nilserudkleiva 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.
Foto: Leif-Harald Ruud (2015)

Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.

Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.

I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Funksjonalisme&oldid=1676266»