Gabels gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gata fikk navn i 1891 etter visestattholder [[Frederik Gabel]] (ca. 1645-1708). | Gata fikk navn i 1891 etter visestattholder [[Frederik Gabel]] (ca. 1645-1708). | ||
*Nr. 16: Hotell Gabelshus, oppført 1912, arkitekter Morgenstierne og Eide. | *Nr. 16: ''Hotell Gabelshus'', oppført 1912, arkitekter Morgenstierne og Eide. | ||
*Nr. 19 | *Nr. 19: Leiegård fra 1930-årene, her bodde forfatteren [[Lars Saabye Christensen]] i ungdommen. | ||
*Nr. 37-39: Fagertun, to leiegårder oppført 1918, arkitekt [[Gerhard Fischer]]. I nr. 39 i 3. etasje, hadde [[Milorg]]s råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse. | *Nr. 37-39: ''Fagertun'', to leiegårder oppført 1918, arkitekt [[Gerhard Fischer]]. I nr. 39 i 3. etasje, hadde [[Milorg]]s råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse. | ||
*Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt Ree og Busch. [[Robert Levin]] bodde her. | *Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt Ree og Busch. [[Robert Levin]] bodde her. | ||
Sideversjonen fra 17. apr. 2014 kl. 00:50
Mal:Thumb høyre Gabels gate i Bydel Frogner i Oslo går fra jernbanen ved Skillebekk til Frognerveien.
Sørfra er den tilstøtende til Svoldergata, Terningbekk, Eivind Astrups gate, gata Skillebekk, deretter krysser den Drammensveien, er tilstøtende til Thomas Heftyes gate, før den krysser Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé og Vestheimgata.
Gata fikk navn i 1891 etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645-1708).
- Nr. 16: Hotell Gabelshus, oppført 1912, arkitekter Morgenstierne og Eide.
- Nr. 19: Leiegård fra 1930-årene, her bodde forfatteren Lars Saabye Christensen i ungdommen.
- Nr. 37-39: Fagertun, to leiegårder oppført 1918, arkitekt Gerhard Fischer. I nr. 39 i 3. etasje, hadde Milorgs råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse.
- Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt Ree og Busch. Robert Levin bodde her.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.