Gabriel Kielland Hauge: Forskjell mellom sideversjoner
(→Litteratur: hbr) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | {{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | ||
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude> | '''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Andreas Hauge 1934-2019.jpeg|miniatyr|Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.]] | |||
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. | |||
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]]. | |||
== Etterkommere == | |||
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i [[Italia]] i [[1909]], og i [[1911]] var han med til [[Svalbard]] for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen. | |||
Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter. | |||
== Haugehuset == | |||
Haugehuset i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt. | |||
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] kjøpte huset samtidig med møllebygningene i [[1884]]. Etter at Segelcke bygde eget hus i [[1893]] har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824). | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Hauge sørfasade.JPG|Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929. | |||
Haugehuset bil.jpg|Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil. | |||
Hauge inngangspart.JPG|Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien. | |||
Hauge tømmervegg.JPG|Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010. | |||
Hauge øst.JPG|Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn. | |||
</gallery> | |||
Linje 14: | Linje 31: | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | ||
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8 | * Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8 | ||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{ | * [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}. | ||
*{{hbr1-1|pf01036382000906|Gabriel Kielland Hauge}} | *{{hbr1-1|pf01036382000906|Gabriel Kielland Hauge}} | ||
{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}} | {{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) var ingeniør og direktør. I 1884 kjøpte han og Christen A. Segelcke Braate Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.
Etterkommere
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas 1934-2019, som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.
Haugehuset
Haugehuset i Sagdalsveien 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke kjøpte huset samtidig med møllebygningene i 1884. Etter at Segelcke bygde eget hus i 1893 har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).
Litteratur
- Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gabriel Kielland Hauge i Historisk befolkningsregister