Gabriel Marselis: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Den 14. mars 1655 ble han gift med [[Maria van Arckel]] (1622–omkr. 1673). | Den 14. mars 1655 ble han gift med [[Maria van Arckel]] (1622–omkr. 1673). | ||
Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong [[Christian IV]], første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etterhvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til 1664. | Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong [[Christian IV]], første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etterhvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664. | ||
Senere overtok han og [[Selius Marselis]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. | Senere overtok han og [[Selius Marselis]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 13:54
Gabriel Marselis (født mars 1609 i Hamburg, død 5. april 1673 i Amsterdam) var blant annet handelsmann, godseier, generalpostmester og assessor ved Overbergamtet.
Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionskampene hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.
I juni 1635 ble han gift første gang med Isabella van der Straten (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks.
Den 14. mars 1655 ble han gift med Maria van Arckel (1622–omkr. 1673).
Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong Christian IV, første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble Bærums Verk i 1641 overdratt til ham og han flyttet etterhvert dit, og ansatte Johan Krefting (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.
Senere overtok han og Selius Marselis helt eller delvis Eidsvoll Jernverk, Løkken Verk og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge.
Han fikk ekspektanse etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i Båhuslen, Giskegodset på Sunnmøre og hele Hannibal Sehesteds jordegods i det sønnafjelske Norge.
Han ble adlet av kong Frederik III 7. september 1665.
Marselis’ gate i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 244.
- Gabriel Marselis i Norsk biografisk leksikon