Gamle Bybro

Gamle Bybro sett fra Bakklandet.

Foto: Rufus46

Gamle Bybro, også kalt Bybrua, er en bro over Nidelva i Trondheim. Broen forener sørenden av Kjøpmannsgata med bydelen Bakklandet og var en gang hovedinnfartsåre til byen fra sør.

Kom du fra byen over Bybroa til Bakklandet før 1893, var du i Opstrinden (Strinda). Adkomsten til og fra byen fra sør gikk over Gamle Bybro (før Bakke bro kom i 1887). Veien ble kalt Opstrindens vei og den gikk ut fra Øvre Bakklandet opp forbi Gløshaugen, Moholt og videre ned til Sluppen og Valene, opp til Utleira og frem til Katfolden ved Bratsberg.

Broen ble oppført i perioden 1683-85 som en del av Johan Caspar de Cicignons byregulering, og byggingen av Kristiansten festning. Den ble derfor tidlig kalt festningsbroen. Broen ble bekostet av Kongen (Christian V) og den ble plassert slik at den kunne nås med kanoner fra Kristiansten festning. Midt på broen ble det satt opp et jerngitter og på vestenden mot byen ble det bygd en byport som stod til 1816. Det ble også bygd Acisehus (toll) på begge sider av elva. Det på bysiden huset et av byens Corps de Garde, som var borgerkompaniets vaktstyrke.

Den første broen ble oppført i tømmer. Fra et reskript (kongelig befaling) til stiftsbefalingsmannen i Trondhjem av 14 aug. 1770 gis en beskrivelse rundt bybroa og en utlysing på en ny bro. I første setning nevnes den såkalte Baklandsbro med henvisning til to tidligere år som er 2 mai 1685 og 7 juni 1701. Dette må anses som de to første versjonene av broa. Broen vedlikeholdes med halvpart av byen og halvpart av Strinda fogderi da bygrensa gikk her. Beskrivelsen av broa i 1770 er at den er bygd i tømmer, nesten 300 alen lang, meget høy og smal uten rekkverk slik at to vogner ikke uten stor vanskelighet får til å passere hverandre. Den beskrives her å være i svært dårlig forfatning. Rådmann Archdall tilbyr seg å oppføre en steinbro, men det blir Klingenberg på Elsæter som får tilslaget og istandsetter den gamle. Klingenberg får da årlig inntekt fra de passeringer som er på broa. Etter dette finner vi at broa ved flere anledninger kalles Elsæter bro.

I avisen 23 juli 1790 står det at gamle bybro blir revet og gjenoppbygd. I mellomtiden bygges en flytebro fra Rådstuealmenningen til Bakklandet.

I avisen i desember 1801 legger stiftsamtmann Gebhard Moltke ut anbud (licitation) på oppføring av ny Elsæter bro beliggende i Lade sogn i Strinda. Den nye broen skal bygges av sten etter foreliggende tegning lagt ut hos Kofoed på Abelsborg gård i Ila. Interessenter bes melde seg. Et bud kom men ble ikke antatt, og ny utlysing og frist ble satt til 8 januar 1802. Kart og bilder av området i denne perioden viser at det bare var bro der hvor Gamle Bybro nå ligger.

Broen fins på maleri/tegning av John W. Edy fra året 1800 som må være den som ble bygd i 1790. Det fins et annet maleri som viser broen noe senere i en ny utgave.

I avisa for 14.03.1839 fortelles at Ingebrigt Ingebrigtsens plass ved Elsæter bro på Baklandgaarden er bygselsledig.

Vi står da med årstallene 1685, 1701, 1770, 1790, og 1802 som mulige byggeår for tidligere utgaver.

Dagens bro ble ombygd/oppført i 1861 og tegnet av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Den hadde brokapper som kunne heises opp, og holdes oppe av de karakteristisk utskårne portalene slik at båtene kunne komme forbi på bysiden. Disse er i dag ikke i bruk. Broen er 82 meter lang, og hovedspennet er på 8,5 meter. Den gamle broen lå lavere.

Gamle Bybro kalles også Lykkens portal på bakgrunn av Oskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er» fra 1940.

Kilder

• Bratberg, Terje (red.): Trondheim byleksikon. Trondheim: Kunnskapsforlaget, 1996.
• Gamle Bybro på no.wikipedia.org
• Trondhjems adresseavis 23 juli 1790
• Trondhjems adresseavis 21 des. 1790
• Trondhjems adresseavis desember 1801
• Trondhjems adresseavis 14.03.1839
• Trondhjems adresseavis 1864