Geirmund Gunnulfson Bakliden

Geirmund Gunnulfson Bakliden (f. 1774/1775 i Tinn; død 1850 i samme kommune) var en av smedene som betød mest for utviklingen av den salgsorienterte ljåsmiinga i Tinn. Særlig var Geirmund en drivende aktør i etableringen av det viktige markedet som ljåprodusentene i Tinn fikk på Vestlandet i løpet av 1840-åra.

Oppvekst og opplæring

Geirmund ble ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte født på garden Bakka i Gauset, Atrå sokn. Han ble døpt i Atrå kirke den 26. februar 1775.[1] Foreldrene var Gunnulf Olsen Hovshus og Birgit Gjermundsdatter Bakke, som hadde gifta seg i 1770.[2] Ifølge muntlig overlevering har foreldrene flyttet herfra mens gutten var liten, for han skal ha vokst opp på plassen Bergelie, under Mårheim Søndre i Gauset, Atrå sokn. I folketellinga for 1801 står Geirmund oppført som innerst og smed under Jonsjorden som i dag ligger i Tinn Austbygd.[3] På Jonsjorden skal det ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte ha bodd en meget habil smed på denne tida, Øystein Olsen, født 1841, som Fæhn og Holte antar at var Geirmunds læremester.[4] Noen Øystein Olsen er imidlertid ikke nevnt under denne garden i 1801-tellinga. Det framstår derimot som han må være identisk med Øystein Øysteinson (Østen Østensen). Øystein Øysteinson var ifølge 1801-tellinga husbonde på Jonsjorden, han var som navnebroren Øystein Olsen født 1841 og gift med Astrid Torgeirsdatter (Astrid Torjersdatter), som ifølge Tinn Soga var kona til Øystein Olsen.[5][6] Vi finner ektevigselen til Øystein og Astrid i kirkeboka, og det blir da klart at folketellinga oppgir feil navn, og at han faktisk het Øystein Olsen slik Einung skriver.[7] Uansett hvordan det forholder seg med dette, står det ingenting i folketellinga om at Øystein var smed. Men denne mangelen på referanse er kanskje ikke overraskende, for i hele Tinn er det bare to personer som er nevnt som smeder i 1801-tellinga. Ved siden av Geirmund var det Knud Kittelsen (f. 1840) som var bosatt på Heggtveit, Atrå sokn, og ifølge Halvor H. Einung var børsesmed. Forklaringa på dette er sikkert at smedhandverket på begynnelsen av 1800-tallet ennå ikke var profesjonalisert, men tvert imot hadde hver eneste gard ei smie og alle bønder måtte til en viss grad beherske smedhandverket:

Bonden smida alt han trong til hus og heimil, reidskap og ambod; han jarna kistur og dyrrar, han laga skoningar og eggjarn.[8]

Spesialisering og profesjonalisering som ljåsmed

I den lange perioden han bodde og virket på Jonsjorden spesialiserte Geirmund seg som ljåsmed på heltidsbasis. Ljåene han lagde hadde en helt usedvanlig kvalitet, forteller muntlig tradisjon, men han arbeidet ikke raskt og hadde ikke så stor produktivitet som for eksempel Gunnleik Eilivsson Vatneliden.[9] Det fortelles at en god smed som Gunnleik kunne lage ferdig omtrent 100 stuttorvblad i løpet av en uke. En alminnelig habil smed klarte i sammenligning omkring 80 blader.[10] Det Geirmund ikke maktet rent kvantitativt, kompenserte han med en overbevisende kvalitet. Han tjente derfor godt på salget av ljåer, men devalueringen som fulgte etter den etter dansk-norske statsbankerotten i 1812/13 gjorde at han angivelig tapte hele sin formue på 1100 daler.[11] Den muntlige tradisjonen forteller at dette formuestapet tok hardt på Geirmund. I åra som fulgte utviklet han et alvorlig alkoholproblem. Fortsatt tjente han penger, men «i tri år drakk han opp alt han tjente», forteller Rikard Berge.[12] Men etter noen år greide han å få orden på livet sitt og opparbeidet seg på nytt en betydelig formue.

Tida på Baklien: Ekteskap og handelsturer til Vestlandet

Geirmund bosatte seg på plassen Baklien under Jonsjorden omkring 1830. Etter noen år – i 1834 – giftet han seg med Birgit Torsteinsdatter Rue. Birgit var 20 år gammel. Geirmund nærmet seg 60. Birgit var søster til Jon Torsteinson Rue, som emigrerte til USA i 1837 og mye seinere ble kjent som amerikansk folkehelt under tilnavnet «Snowshoe Thompson».[13] Birgit og Geirmund fikk ett barn, Gunnulf Geirmundson, som ble født i 1843. Åra på Baklien var produktive for Geirmund Gunnulfson som gjorde det skarpt både som smed og som handelsmann. Fra sin base på Baklien begynte Geirmund på 1840-tallet å reise over fjellet til Vestlandet for å selge produktene. Kvaliteten overbeviste vestlendingene, og Fæhn og Holte hevder at:

Hans produkter har vært av avgjørende betydning for det omdømme tinndøl-ljåene tidlig fikk, ikke minst på Vestlandet.[14]

De første turene over fjellet gikk via Haukelifjell og over til Røldal og Odda, sier tradisjonen. Seinere valgte han å dra til Eidfjord og derfra tok han båt langs kysten. Kvaliteten på produksjonen var med på å gi ham hedersnavnet Gjermund Smed. Geirmund hadde altså gode anlegg både som smed og handelsmann, og i løpet av åra han og Birgit bodde på Baklien la familien seg opp nok penger til å kjøpe garden Nord Rue i Luråsgrenda, Austbygda sokn. Geirmund kjøpte garden av brukseier Cappelen i 1846, men dessverre fikk han ikke oppleve mange år som sjøleier. I 1850 døde Geirmund, omkring 75 år gammel.[15]

Referanser

  1. Tinn, Ministerialbok nr. I 2 (1757-1810), Fødte og døpte 1775, side 88-89, nr. 16.
  2. Gunnuf Olsen i Ministerialbok for Tinn prestegjeld 1757-1810 fra Digitalarkivet. (Ektevigsel 22. januar 1770).
  3. Gjermon Gunufsen i folketelling 1801 for Tinn prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. Fæhn og Holte 1987: s. 17.
  5. Østen Østensen i folketelling 1801 for Tinn prestegjeld fra Digitalarkivet.
  6. Einung 1953: s. 139.
  7. Østen Olsen i Ministerialbok for Tinn prestegjeld 1757-1810 fra Digitalarkivet. (Ektevigsel 17. juni 1794).
  8. Berge 1926: s. 508.
  9. Fæhn og Holte 1987: s. 19.
  10. Hasund 1997: s. 67.
  11. Berge 1926: s. 511f.
  12. Berge 1926: s. 512.
  13. Haukaas 2004.
  14. Fæhn og Holte 1987: s. 19.
  15. Fæhn og Holte 1987: s. 20.

Litteratur

  • Berge, Rikard, «Ljaasmiding», i Einung, Halvor H., Tinn soga, band I, Rjukan 1926.
  • Einung, Halvor H., Tinn soga, band II, nytt opplag, Kragerø 1953.
  • Lurås, Tomas, «Ljåsmiing i Tinn», i Årbok for Telemark 1965.
  • Fæhn, Tore og Sigmund Holte, Tinndølsmeden gjennom 200 år, Buen kulturverkstad 1987.
  • Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i Telemark historie, nr. 18/1997. Artikkelen ble opprinnelig trykt i Frøi. Ugeskrift for Norges jordbrug og dets binæringer, Kristiania 1907.
  • Haukaas, Jon, Snowshoe Thompson, Lure historielag 2004.

Eksterne lenker