Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.


I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [[[Neumann]] (1653-1709)] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Han eide også [[Nordmarkagodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  
I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709)] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Han eide også [[Nordmarkagodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  


Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), s. 186: «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]].»
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), s. 186: «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]].»

Sideversjonen fra 27. jan. 2018 kl. 10:36

Giord Andersen (født 5. mars 1651 på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og handelsmann og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene Rosenkrantz (særlig) og Scheel.

Han ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (1650–1713), som var en datter av sokneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Thrane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg Rasmus Hjort og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giords (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonen i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1637 Kbh.), og den andre datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe (1689-1758).[1]Disse arvet Andersen; Gjord Andersens store godskompleks i Nordmarka ble solgt til kjøpmann Peder Grøn i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble Fossesholmgodset på Eiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709)] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».[2]Han eide også Nordmarkagodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), s. 186: «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker.»


Referanser

  1. ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
  2. ↑ Strøm, s.264

Kilder



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Giord_Andersen_(1651–1720)&oldid=1006229»