Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fjernet udokumenterte spekulasjoner. Opplysningen om at GA var født på Jylland er ikke samtidig. Ryddet bort unødvendige og ubrukte litteratureferanser.)
m (Opprydding)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.


Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), som var en datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg [[Rasmus Hjort]] og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  
Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]).  
 
Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  


Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
Linje 7: Linje 9:
I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se [[Hans Hansen Rosencreutz]], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von [[Cappelen]], og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Andersen eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  
I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se [[Hans Hansen Rosencreutz]], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von [[Cappelen]], og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Andersen eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  


Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]].» Som det  følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]».


==Referanser==
==Referanser==
Linje 16: Linje 18:
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om [[Hans Hansen Rosencreutz]], Gjord Andersens gode venn.  
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.


{{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}}
{{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}}

Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 08:23

Giord Andersen (Gjord A.) (født 5. mars 1651 på ukjent sted, muligens på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.

Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (1650–1713), datter av sokneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Thrane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)).

Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1] (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt til kjøpmann Peder Grøn i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble Fossesholmgodset på Eiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se Hans Hansen Rosencreutz, sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».[2]Andersen eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».

Referanser

  1. ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
  2. ↑ Strøm, s.264

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Giord_Andersen_(1651–1720)&oldid=1228041»