Giskegodset: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Giskegodset''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på Sunnmøre eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av Giskeætten fra 1000-tallet og...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Giske kirke.jpg|Godsets kirke var [[Giskeætta|Giskeættens]] kapell|Dag Bertelsen (2000)}} | |||
'''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne. | '''[[Giskegodset]]''' var en samling jordeiendommer hovedsakelig på [[Sunnmøre]] eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av [[Giskeætta|Giskeætten]] fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde [[Leksikon:Agnat|mannslinjen]] i Giskeætten ut med [[Nikolas Petersson (Giske)|Nikolas Petersson]], og eiendommene gikk over til [[Bjarkøyætten]] ved [[Margrete Nikolasdotter (Giske)|Margrete Nikolasdotter]] som var gift inn i denne. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 15:53
Giskegodset var en samling jordeiendommer hovedsakelig på Sunnmøre eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av Giskeætten fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde mannslinjen i Giskeætten ut med Nikolas Petersson, og eiendommene gikk over til Bjarkøyætten ved Margrete Nikolasdotter som var gift inn i denne.
På 1500-tallet var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte Inger til Austrått å få hånd om Giskegodset. Siste eier av ætten var Knut Alvssons datterdatter Gørvel Fadersdatter av Sparre-slekten, enke etter riksråd Lave Brahe som døde i 1605. Hun var uten arvinger og ga i 1582 godset til den dansk-norske kongen Frederik II. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.
Giske gård var hovedbruket og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland.
Hannibal Sehested fikk skjøte på Giskegodset av Fredrik III den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til Gabriel Marselis etter at Sehested hadde falt i unåde. Hans Holtermann eide deler av godset omkring 1750 og foresto da restaureringen av godsets kirke som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter Nils Hagerup.