Giskegodset: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]] som døde i [[1605]] allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre. | På slutten av [[1530-årene]] var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble [[Gørvel Fadersdatter]] av [[Sparre|Sparre-slekten]], enke etter [[riksråd]] [[Lave Brahe]] som døde i [[1605]] allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var [[Knut Alvsson]]s datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i [[1582]] godset til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Frederik II]]. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre. | ||
[[Giske]] gård var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]]. | [[Giske]] gård på vestsiden av øya [[Giske (øy)|Giske]] var [[Leksikon:Setegård|hovedbruket]] og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i [[Romsdal]] og 13 i [[Nordland]]. | ||
[[Hannibal Sehested]] fikk skjøte på Giskegodset av [[Fredrik III]] den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til [[Gabriel Marselis]] etter at Sehested hadde falt i unåde. [[Hans Holtermann]] (ca. 1709-1781) eide deler av godset omkring [[1750]] og foresto da restaureringen av godsets [[Giske kirke|kirke]] fra rundt [[1130]] som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter [[Nils Hagerup]]. | [[Hannibal Sehested]] fikk skjøte på Giskegodset av [[Fredrik III]] den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til [[Gabriel Marselis]] etter at Sehested hadde falt i unåde. [[Hans Holtermann]] (ca. 1709-1781) eide deler av godset omkring [[1750]] og foresto da restaureringen av godsets [[Giske kirke|kirke]] fra rundt [[1130]] som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter [[Nils Hagerup]]. | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[http://arkivverket.no/smi/Neahttagavpi/Kilder-fra-perioden-1537-1814/Goervel-Fadersdatters-regnskap-over-Giske-og-Giskegodset-1563 Gørvel Faderdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563], [[Arkivverket]] | |||
*[http://oddso.nvg.org/nsh/vn-giske.html Giske], omtale på privat nettside | |||
[[Kategori:Giske kommune]] | [[Kategori:Giske kommune]] | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 16:30
Giskegodset var en samling jordeiendommer hovedsakelig på Sunnmøre eid av forskjellige adelsslekter. Godset ble utviklet av Giskeætten fra 1000-tallet og utovver gjennom kjøp og ekteskap, og denne samlingen eiendommer utgjorde godset. I 1265 døde mannslinjen i Giskeætten ut med Nikolas Petersson, og eiendommene gikk over til Bjarkøyætten ved Margrete Nikolasdotter som var gift inn i denne.
På slutten av 1530-årene var det endel uklarheter om eierforholdene, blant annet forsøkte Inger til Austrått å få hånd om Giskegodset. Gjennom avtaler og rettsforlik ble Gørvel Fadersdatter av Sparre-slekten, enke etter riksråd Lave Brahe som døde i 1605 allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset. Hun var Knut Alvssons datterdatter, og han hadde arvet godset gjennom et langdrøygt og uoversiktelig arveoppgjør som først tok slutt i 1490. Fru Gørvel arvet godset gjennom ham da hans to sønner døde i 1520 uten direkte arvinger, og hun ble siste eier av godset gjennom arv. Siden hun var uten arvinger, ga hun i 1582 godset til den dansk-norske kongen Frederik II. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre.
Giske gård på vestsiden av øya Giske var hovedbruket og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland.
Hannibal Sehested fikk skjøte på Giskegodset av Fredrik III den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til Gabriel Marselis etter at Sehested hadde falt i unåde. Hans Holtermann (ca. 1709-1781) eide deler av godset omkring 1750 og foresto da restaureringen av godsets kirke fra rundt 1130 som skal ha blitt oppført som kapell for Giskeætten. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter Nils Hagerup.
Eksterne lenker
- Gørvel Faderdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Arkivverket
- Giske, omtale på privat nettside