Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
{{Thumb|Norsk Kundgjørelsestidende 1897.12.13.PNG|Oppstart av firmaet.|''Norsk Kundgjørelsestidende'' 13.12.1897}} | |||
<onlyinclude>'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker [[Ludvig Schmelck|Schmelks]] analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». </onlyinclude> | |||
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole | == Historie == | ||
<onlyinclude>Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby|Ole Østby]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. </onlyinclude>Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] i [[Gjøvik sentrum]]. | |||
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste». | |||
<onlyinclude>Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].</onlyinclude> | |||
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier [[J. Møller-Henrichsen]] på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. | |||
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'». | |||
*{{folketelling|bf01037090000425|Paulsberg|1900|Vardal herred}} | |||
*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22. | |||
*{{Granvin 1914}}, s. 26. | |||
[[Kategori:Kalkverk]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1897]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Opphør i 1924]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående».
Historie
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata i Gjøvik sentrum.
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket Paulsberg, som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste».
Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen.
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet Norske Kalkfabriker, som også eide Hole kalkverk i Vestre Toten og et kalksteinbrudd på Raufoss. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
- Paulsberg i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i Årbok for Gjøvik, 1984, s. 21-22.
- Granvin, Johan: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, Kristiania 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 26.