Gjøvik kirkegård og gravkapell: Forskjell mellom sideversjoner
(Rydding: Religion og livssyn.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, | {{Thumb|Gjøvik_kirkegård_og_gravkapell.jpg|Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger vakkert til ved [[Mjøsa]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | ||
'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for [[Gjøvik|Gjøvik sentrum]]. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her». | |||
Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911. | Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør [[Peter Rosendahl]], i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911. | ||
De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk ( | De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård. | ||
== Gravminner == | |||
<gallery> | |||
Fil:Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG|Bakermester [[Kasper Andresen]] familiegrav. | |||
Fil:Martin Dehli, Gjøvik kirkegård.JPG|Lektor og historiker [[Martin Dehli]]. | |||
Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula. | |||
Fil:Gravminne Gjøvik kirkegård Holvik.jpg|Fotograf [[Johan Holvik]] og kona Magnhild. | |||
Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud. | |||
Fil:Gravminne Gjøvik Løfgren.jpg|Helene og [[Johan Løfgren]], som grunnla [[J. Løfgrens Handelsgartneri]]. | |||
Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944. | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Mollgard | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 240 og 280. | ||
*''Samhold'', 5. desember 1906. | *''[[Samhold (avis)|Samhold]]'', 5. desember 1906. | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Gravlunder | [[Kategori:Gravlunder]] | ||
[[Kategori:Gravkapell]] | [[Kategori:Gravkapell]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1906]] | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.78741|N|10.69873|Ø}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:37
Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger på nersida av Østre Totenveg, rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen Vikengen. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker F. O. Langes 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».
Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene H.B. Falk og H. Skattum hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Peter Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.
De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt Hunn kirkegård sammen med Vardal. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden Rambekk til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.
Gravminner
Bakermester Kasper Andresen familiegrav.
Lektor og historiker Martin Dehli.
Bilpioneren Lars Hasselknippe og kona Paula.
Fotograf Johan Holvik og kona Magnhild.
Kjøpmann W. M. Klevenberg og Mathilde f. Amsrud.
Helene og Johan Løfgren, som grunnla J. Løfgrens Handelsgartneri.
To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.
Kilder og litteratur
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 240 og 280.
- Samhold, 5. desember 1906.
Koordinater: 60.78741° N 10.69873° Ø