Gjerdrum sogneselskap: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 [[spesidaler]] til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens [[Gjerdrum bibliotek]]. | Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 [[spesidaler]] til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens [[Gjerdrum bibliotek]]. | ||
I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:03
Gjerdrum sogneselskap ble stiftet på gården Gjerdrum 17. januar 1832 med navnet Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i lære, være et slags ordensvern og i det hele tatt virke for alt nyttig i bygdesamfunnet.
Ved stiftelsesmøtet hadde 87 medlemmer tegnet seg og sogneselskapet valgte to formenn, eller bestyrere, sogneprest Theodor Christian Krohg Ingier og lensmann Torger Fjeldstad. Stiftelsen skal ha blitt påvirket av Henrik Wergeland som vinteren 1829-1830 hadde fått istand en boksamling på Eidsvoll.
Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 spesidaler til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens Gjerdrum bibliotek.
I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.
Kilder
- Kirkeby, Birger: Gjerdrum bygdebok, særlig ss.438-456. Bind III 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.