Grønlands torg: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 23. jan. 2024 kl. 19:13

Grønlands torg tidlig på 1930-tallet

Grønlands torg ligger på Grønland i Bydel Gamle Oslo. Torget ble anlagt på 1860-tallet som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra 1911 også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart Kutørjet. På den tiden lå torget mellom Akerselva, gata Grønland, Schweigaards gate og Tøyenbekken. De vestlige delene av torget ble overbygd av Nylandsveien (Oslo) omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst.

Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".^[1]

I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt Rascheboden i 1870 og Nicolausens Pakhus i 1874, og i 1875 Grønland 1 (Paulseboden).^[2] Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr ^[3]

Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

Grønlands torg, vest.
Foto: Torvdirektøren 1910
Grønlands torg, vest.
Foto: Torvdirektøren 1910
Grønlands torg, midten.
Foto: Torvdirektøren 1910
Grønlands torg, øst.
Foto: Torvdirektøren 1910
Grønlands torg.
Foto: Torvdirektøren 1920
Grønlands torg, sør. Schweigaards gate til venstre.
Foto: Torvdirektøren 1935
Grønlands torg, sør-øst. Krysset Schwveigaards gate–Tøyenbekken i bakgrunnen.
Foto: Torvdirektøren 1935

Referanser

↑ Juhasz 1999: 248.
↑ Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. Digital versjon på Nettbiblioteket:537-8.
↑ Juhasz 1999: 248-9.

Litteratur

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Johnsen, Per-Erling 2009: Butikken på hjørnet, Schibsted Forlag A/S
Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie. Utg. Grønland bydelshus. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hals, Harald. Fra Christiania til Stor-Oslo. Utg. Aschehoug. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Koordinater: 59.912643° N 10.761997° Ø

[1] Juhasz 1999: 248.

[2] Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. Digital versjon på Nettbiblioteket:537-8.

[3] Juhasz 1999: 248-9.

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]].  Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette en av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], [[Grønlandsleiret]], [[Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken]]. I dag ligger torget litt lenger øst.
+{{thumb|Grønlands torg 1934.jpg|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}
+'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]].  Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst.
+Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>
+I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''Nicolausens Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>
 Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.
+<gallery>
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00082 NB NS 001081A.jpg|Grønlands torg, vest. {{byline|Torvdirektøren 1910}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00084 NB NS 001081C.jpg|Grønlands torg, vest. {{byline|Torvdirektøren 1910}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00085 NB NS 001081D.jpg|Grønlands torg, midten.  {{byline|Torvdirektøren 1910}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00083 NB NS 001081B.jpg|Grønlands torg, øst. {{byline|Torvdirektøren 1910}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00012 NB NS 001125D.jpg|Grønlands torg. {{byline|Torvdirektøren 1920}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00009 NB NS 001125A.jpg|Grønlands torg, sør. Schweigaards gate til venstre. {{byline|Torvdirektøren 1935}}
+Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00010 NB NS 001125B.jpg|Grønlands torg, sør-øst. Krysset Schwveigaards gate–Tøyenbekken i bakgrunnen. {{byline|Torvdirektøren 1935}}
+</gallery>
+==Referanser==
+<references/>
 == Litteratur ==
-*"Grønlands torg" i ''Oslo byleksikon'', Kunnskapsforlaget 2000
+* {{Oslo byleksikon 2010}}
 * Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S
+* Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.
+* Hals, Harald. ''Fra Christiania til Stor-Oslo''. Utg. Aschehoug. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924035}}.
+[[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
-[[Kategori:Torg og plasser i Oslo kommune]]
+[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
+[[Kategori:Torg og plasser]]
+[[Kategori:Torghandel]]
+{{artikkelkoord|59.912643|N|10.761997|Ø}}
+{{bm}}

Grønlands torg: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 23. jan. 2024 kl. 19:13

Referanser

Litteratur

Navigasjonsmeny

Søk