Grønnegata (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(setter inn to bilder)
(legger til momenter fra Toralv Bleken-Nilssen i Eyvind Lillevold)
Linje 31: Linje 31:
| 11
| 11
|  
|  
| Lokalene tilhører [[Fagforbundet]].
| Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Lokalene tilhører i dag [[Fagforbundet]].
|-
|-
| 12
| 12
Linje 91: Linje 91:
| 47
| 47
|  
|  
|
| Hus av tretoms planker fra 1858.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 581.</ref>
|-
|-
| 49
| 49
Linje 103: Linje 103:
| 52
| 52
|  
|  
|
| Posthusgården, tegnet av [[Erik Poppe]] sammen med Klingenberg & Klingenberg.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref>
|-
|-
| 54
| 54
Linje 111: Linje 111:
| 55
| 55
|  
|  
|
| I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref>
|-
|-
| 61
| 61
Linje 123: Linje 123:
| 62
| 62
|  
|  
|
| Metodistkirken.
|-
|-
| 63
| 63
|  
|  
|
| Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her.
|-
|-
| 64
| 64
|  
|  
|
| I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref>
|-
|-
| 70  
| 70  
Linje 151: Linje 151:
| 85
| 85
|  
|  
|
| Arkitekt Sverre Skagen leverte tegninger til denne bygningen i 1920, som da var Hamar Kemiske Renseri og Farveri.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 595.</ref>
|-
|-
| 92
| 92
Linje 219: Linje 219:
| 131
| 131
|  
|  
|
| Hamar Fengsel, bygd 1864, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.</ref>
|-
|-
| 134
| 134
Linje 282: Linje 282:


==Referanser==
==Referanser==
<references />
{{reflist|2}}


== Kilder ==
== Kilder ==
* Per-Øivind Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Per-Øivind Sandberg. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 23. jan. 2014 kl. 13:11

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen.

Generelt

Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:

Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble- gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors- kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt omkring Grönbechken.[1]

Ifølge Per-Øivind Sandberg fikk den opphavlige Grønnegata navnet av fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»[2]

Langs gata ligger blant annet Kunstbanken, Hamar Arbeiderblads kontorer, Hamar fengsel, Kirsten Flagstads hjem og Midtbyen skole.

Bygningene

# Bilde Bygning
1 Grønnegata 1.jpg Just Johan Bing Broch bodde på denne adressa i 1910.
11 Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.[3] Lokalene tilhører i dag Fagforbundet.
12 Del av Grand-senteret, et kjøpesenter.
20
23
24
32A
32B
32C
32D
33
34
40
41
43
45
47 Hus av tretoms planker fra 1858.[4]
49
51
52 Posthusgården, tegnet av Erik Poppe sammen med Klingenberg & Klingenberg.[5]
54
55 I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.[6]
61
61B
62 Metodistkirken.
63 Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.[7] I dag holder Human-Etisk Forbund til her.
64 I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.[8]
70 Grønnegata 70 Hamar.jpg Opprinnelig Hamars brannstasjon, senere tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».
72
82
83
85 Arkitekt Sverre Skagen leverte tegninger til denne bygningen i 1920, som da var Hamar Kemiske Renseri og Farveri.[9]
92 Grønnegata 92 Hamar.jpg
93A Grønnegata 93.jpg
93B
93C
94
95
97
101 Grønnegata 101.jpg
102A
102B
104
112
113
114
121
126
131 Hamar Fengsel, bygd 1864, tegnet av Wilhelm von Hanno.[10]
134
141
142
142B
143
144
151A
151B
161
173

Kryssende gater

Referanser

  1. ↑ Hamarkrøniken, s. 124
  2. ↑ Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar».
  3. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
  4. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 581.
  5. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
  6. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
  7. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
  8. ↑ Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.
  9. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 595.
  10. ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.

Kilder

  • Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
  • Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
  • Per-Øivind Sandberg. «Gatenavn i Hamar».
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grønnegata_(Hamar)&oldid=428763»