Grønnegata (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(flere momenter) |
(Fyller på med momenter fra Gjerdåker) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
| | | | ||
| Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | | Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | ||
|- | |||
| 19 | |||
| | |||
|Grønnegata 19 ga motiv til Knut Knutsens maleri «Kveld i Grønnegata» fra 1947.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 156.</ref> Husnummeret er i dag bortregulert. | |||
|- | |- | ||
| 20 | | 20 | ||
| Linje 45: | Linje 49: | ||
| 23 | | 23 | ||
| | | | ||
| | | Huset Kafé Dovre i 1940-åra,<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 127.</ref> huser i dag et tatoverings- og piercingfirma. | ||
|- | |- | ||
| 24 | | 24 | ||
| Linje 69: | Linje 73: | ||
| 33 | | 33 | ||
| | | | ||
| | | ''[[Hamar Stiftstidende]]'' hadde lokaler her så sent som i 1963.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 154.</ref> Bygningen er senere revet og erstattet med en nyere. | ||
|- | |- | ||
| 34 | | 34 | ||
| Linje 129: | Linje 133: | ||
| 63 | | 63 | ||
| | | | ||
| Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | | Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 151.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | ||
|- | |- | ||
| 64 | | 64 | ||
| | | | ||
| I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> | | I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 153.</ref> | ||
|- | |- | ||
| 70 | | 70 | ||
| Linje 173: | Linje 177: | ||
| 94 | | 94 | ||
| | | | ||
| | | Firmaet Kirkebye & sønner holdt til her fra 1914. De drev garveri og produksjon av lærvarer.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 45.</ref> | ||
|- | |- | ||
| 95 | | 95 | ||
| Linje 245: | Linje 249: | ||
| 143 | | 143 | ||
| | | | ||
| | | Et «sveitserhus», villa Trudvang, ble bygd her før 1900.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 22.</ref> Huset som står der i dag kan godt være det samme, men har i så fall mistet «sveitserpreget». | ||
|- | |- | ||
| 144 | | 144 | ||
| Linje 291: | Linje 295: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | |||
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | * Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | ||
* Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | * Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2014 kl. 15:23
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen.
Generelt
Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble- gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors- kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt omkring Grönbechken.[1]
Ifølge Per-Øivind Sandberg fikk den opphavlige Grønnegata navnet av fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»[2] Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.[3]
Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.[4] Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.[5]
Langs gata ligger blant annet Kunstbanken, Hamar Arbeiderblads kontorer, Hamar fengsel, Kirsten Flagstads hjem og Midtbyen skole.
Bygningene
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
Just Johan Bing Broch bodde på denne adressa i 1910. |
| 11 | Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.[6] Lokalene tilhører i dag Fagforbundet. | |
| 12 | Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | |
| 19 | Grønnegata 19 ga motiv til Knut Knutsens maleri «Kveld i Grønnegata» fra 1947.[7] Husnummeret er i dag bortregulert. | |
| 20 | ||
| 23 | Huset Kafé Dovre i 1940-åra,[8] huser i dag et tatoverings- og piercingfirma. | |
| 24 | ||
| 32A | ||
| 32B | ||
| 32C | ||
| 32D | ||
| 33 | Hamar Stiftstidende hadde lokaler her så sent som i 1963.[9] Bygningen er senere revet og erstattet med en nyere. | |
| 34 | ||
| 40 | ||
| 41 | ||
| 43 | ||
| 45 | ||
| 47 | Hus av tretoms planker fra 1858.[10] | |
| 49 | ||
| 51 | ||
| 52 | Posthusgården, tegnet av Erik Poppe sammen med Klingenberg & Klingenberg.[11] Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.[12] | |
| 54 | ||
| 55 | I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.[13] | |
| 61 | ||
| 61B | ||
| 62 | Metodistkirken. | |
| 63 | Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.[14] Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.[15] I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | |
| 64 | I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.[16] Hamar Arbeiderblad kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.[17] | |
| 70 | 
|
Opprinnelig Hamars brannstasjon, senere tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». |
| 72 | ||
| 82 | ||
| 83 | ||
| 85 | Arkitekt Sverre Skagen leverte tegninger til denne bygningen i 1920, som da var Hamar Kemiske Renseri og Farveri.[18] | |
| 92 | 
|
|
| 93A | 
|
|
| 93B | ||
| 93C | ||
| 94 | Firmaet Kirkebye & sønner holdt til her fra 1914. De drev garveri og produksjon av lærvarer.[19] | |
| 95 | ||
| 97 | ||
| 101 | 
|
Postkontoret lå her en kort periode i andre halvdel av 1800-tallet.[20] |
| 102A | ||
| 102B | ||
| 104 | ||
| 112 | ||
| 113 | ||
| 114 | ||
| 121 | ||
| 122 | I andre halvdel av 1800-tallet lå «Kostegården» her, og den ble brukt som sjukehus fra 14. oktober 1875 til 14. oktober 1876. Eier var da Anders Olsen Sagstuen.[21] Adressa er i dag bortregulert. | |
| 126 | ||
| 131 | Hamar Fengsel, bygd 1864, tegnet av Wilhelm von Hanno.[22] | |
| 134 | ||
| 141 | ||
| 142 | ||
| 142B | ||
| 143 | Et «sveitserhus», villa Trudvang, ble bygd her før 1900.[23] Huset som står der i dag kan godt være det samme, men har i så fall mistet «sveitserpreget». | |
| 144 | ||
| 151A | ||
| 151B | ||
| 161 | ||
| 173 |
Kryssende gater
- Wedels gate
- Parkgata
- Enggata
- Vangsvegen
- Håkons gate
- Sverres gate
- Seminargata
- Skolegata
- Lierbakken
- Bekkegata
- Kirkegata
- Morteruds gate
- Heidmanns gate
- Høyensalgata
- Sangenvegen
- Bryggerigata
- Vestregate
Referanser
- ↑ Hamarkrøniken, s. 124
- ↑ Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar».
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 252
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 156.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 127.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 154.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 581.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 151.
- ↑ Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 153.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 595.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 45.
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.
- ↑ Lillevold, «Byen fra 1849», side 203.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.
- ↑ Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 22.
Kilder
- Brynjulv Gjerdåker. Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991. Hamar, 1998.
- Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
- Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
- Per-Øivind Sandberg. «Gatenavn i Hamar».