Grønnegata (Hamar)
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen.
Generelt
Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble- gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors- kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt omkring Grönbechken.[1]
Ifølge Per-Øivind Sandberg fikk den opphavlige Grønnegata navnet av fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»[2]
Langs gata ligger blant annet Kunstbanken, Hamar Arbeiderblads kontorer, Hamar fengsel, Kirsten Flagstads hjem og Midtbyen skole.
Bygningene
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
Just Johan Bing Broch bodde på denne adressa i 1910. |
| 11 | Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.[3] Lokalene tilhører i dag Fagforbundet. | |
| 12 | Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | |
| 20 | ||
| 23 | ||
| 24 | ||
| 32A | ||
| 32B | ||
| 32C | ||
| 32D | ||
| 33 | ||
| 34 | ||
| 40 | ||
| 41 | ||
| 43 | ||
| 45 | ||
| 47 | Hus av tretoms planker fra 1858.[4] | |
| 49 | ||
| 51 | ||
| 52 | Posthusgården, tegnet av Erik Poppe sammen med Klingenberg & Klingenberg.[5] | |
| 54 | ||
| 55 | I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.[6] | |
| 61 | ||
| 61B | ||
| 62 | Metodistkirken. | |
| 63 | Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.[7] I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | |
| 64 | I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.[8] | |
| 70 | 
|
Opprinnelig Hamars brannstasjon, senere tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». |
| 72 | ||
| 82 | ||
| 83 | ||
| 85 | Arkitekt Sverre Skagen leverte tegninger til denne bygningen i 1920, som da var Hamar Kemiske Renseri og Farveri.[9] | |
| 92 | 
|
|
| 93A | 
|
|
| 93B | ||
| 93C | ||
| 94 | ||
| 95 | ||
| 97 | ||
| 101 | 
|
|
| 102A | ||
| 102B | ||
| 104 | ||
| 112 | ||
| 113 | ||
| 114 | ||
| 121 | ||
| 126 | ||
| 131 | Hamar Fengsel, bygd 1864, tegnet av Wilhelm von Hanno.[10] | |
| 134 | ||
| 141 | ||
| 142 | ||
| 142B | ||
| 143 | ||
| 144 | ||
| 151A | ||
| 151B | ||
| 161 | ||
| 173 |
Kryssende gater
- Wedels gate
- Parkgata
- Enggata
- Vangsvegen
- Håkons gate
- Sverres gate
- Seminargata
- Skolegata
- Lierbakken
- Bekkegata
- Kirkegata
- Morteruds gate
- Heidmanns gate
- Høyensalgata
- Sangenvegen
- Bryggerigata
- Vestregate
Referanser
- ↑ Hamarkrøniken, s. 124
- ↑ Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar».
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 581.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
- ↑ Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 595.
- ↑ Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.
Kilder
- Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
- Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
- Per-Øivind Sandberg. «Gatenavn i Hamar».