Grasholman (Harstad)
Gressholmen er et tidligere handelssted ved Vestfjorden sør for Harstad utenfor gårdene Fauskevåg og Brokvik og er skilt fra Hinnøya med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Holmen – det er egentlig flere av dem – tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring 1850. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom Sandtorg og Kjøtta når nordavinden sto på.
Et betydelig handelssted
Theodor Bergmann Holst fra Innerøy, (f. 1808) var den som oppdaget stedet. Og i 1853 kom han hit med kone og to sønner og kjøpte holmene. Han bygde straks hus og fikk etter hvert bevilling til å drive handel og gjestgiveri. Men allerede i 1861 måtte han auksjonere bort hele eiendommen. Søren Schjelderup Holm Giæver fra Tromsø kjøpte den, og i hans tid ble stedet stort. I 1874 solgte han likevel forretningen til Kavli fra Trondheim som gjorde stedet til det travleste i hele kommunen. Han førte all slags varer, bygde bakeri, trandamperi, bødkeri og båtbyggeri. På bergene ble det tørket fisk som ble ført til Bergen på egne fartøyer.
I 1875 hadde Kavli 23 personer i arbeid. Da han døde i 1886, ble handelsstedet solgt til Harald Dyblie fra Alta. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Storsilda sviktet og Harstad trakk etter hvert til seg alle de funksjonene som Gressholmen hadde hatt. Så i 1896 ble det konkurs. Krambuvirksomheten ble drevet videre av Olai B. Olsen (f. 1862) fra Kristiansund mens boet var under avvikling. Et forsøk på å drifte stedet mislyktes, og oppi det hele brant Nordbrygga og Doktorgården. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til Tovik. Hovedbygningen ble revet og solgt til forretningsmannen Leonhard Nilsen i Harstad som satte den opp i Fjordgata 9.
Drapene på Gressholmen i Harstad
På 1740-tallet skjedde det en tragisk hendelse ved Gressholmen. Historien om det som hendte er godt dokumentert gjennom rettens protokoller. Kortversjonen er slik:
Lørdag før jul rodde to samegutter nordover til Breivika. De skulle gjøre noen små innkjøp til helga. Guttene var brødre, men hvor de bodde, sier historien ikke noe om. Da de på hjemturen fra Breivika skulle passere Gressholmen, var det fjære sjø, og valen mellom holmen og fastlandet lå tørr.
Steffen Olsen, en husmann som bodde der, pleide å være behjelpelig med å trekke båtene over ved slike høve. Da sameguttene kom denne ettermiddagen, var også en leilending fra Fauskevåg, Iver Hansen sammen med datteren til Steffen, Anna nede ved sjøen. De bød seg til å ta et tak i båten. Mens de slet med det, så Iver at guttene hadde brennevin med seg og forlangte å få smake. Dette motsatte guttene seg. Men Iver ga seg ikke, og det kom til et basketak som endte med at Iver skar strupen over på en av guttene. Den andre kom seg 1øs og la på sprang med Anna etter seg. Han snublet imidlertid, og Anna greide å holde han til mannfolkene kom til og tok livet av med han også. Likene ble begravd i sanden, men en arm stakk opp neste vår, og ugjerningen kom for dagen.
Rettergangen
Husmannsfolkene på valen ble straks mistenkt for mordet. Anna hadde også latt falle ord som tydet på at hun hadde kjennskap til det som hadde foregått. Et skjerf som hadde tilhørt en av guttene, fant man også hos henne. Saken ble anmeldt, og på et ekstrating i Sørvik i 1749 ble Iver, Steffen og Anna dømt for overlagt drap. Straffen var nærmest bestialsk. Alle tre skulle av skarpretteren knipes med gloende jerntenger. Først på gjerningsstedet, dernest to ganger på vei til retterstedet, og til slutt på selve retterstedet. På retterstedet skulle høyre hånd hugges av mens de ennå var i livet. Dernest hodet. Kroppen skulle legges på steile og hjul, og hendene og hodet skulle settes på stake. Dommen ble ikke omgjort av noen høyere rett, og eksekusjonen fant sted sommeren 1750 på Steglholmen. Men før selve halshuggingen måtte alle igjennom de bestialske pinsler som er beskrevet i dommen.
Kilder
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.
- Norman, Bendiks. «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen i» [[Årbok for Harstad]] 2010.