Grender i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
(Korr) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Mellom elvene [[Leira (elv)|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elvåga|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m. | |||
Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]]. | |||
Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert. | Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Haavelmo, Halvor|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{ | *Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001. | ||
*[[Haavelmo, Halvor|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Mellom elvene Leira, Nitelva og Elvågavassdraget vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: Asak øst for Leira, Gjoleid mellom Leira og Nitelva og Gjelleråsen og Jaren sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der Skedsmo kirke ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.
Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var Skogbygda, Asakgrenda, Haugligårdene, Leirsund, Søbygda, Bergergårdene, Nordroa, Tærudgreina, Solbergskroken, Gjelleråsgreina, Jaren, Sagdalen og Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene.
Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.
Litteratur
- Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): Frå gard til grend. NLI. Oslo 2001.
- Halvor Haavelmo: Skedsmo. Bygdens historie. II. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. Digital versjon på Nettbiblioteket.