Grenselos: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''grenselos''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa. | {{thumb|Grenselosmuseet.JPG|Grenselosmuseet ved innsjøen Skjølåa i Eidskog|Dag Olav Brækkan}} | ||
En '''[[grenselos]]''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa. | |||
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere. | De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
{{utdypende artikkel|Feldmann-saken}} | {{utdypende artikkel|Feldmann-saken}} | ||
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. | Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15A på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>. | ||
==Museum og minnesmerker== | ==Museum og minnesmerker== | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos. | Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos|Grenselos}} | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#feldmann-saken|Feldmann-saken}} | ||
* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta] | * [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta] | ||
{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Hjemmefronten]] | [[Kategori:Hjemmefronten]] | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
En grenselos var en person som under andre verdenskrig loset flyktninger over grensa til Sverige, i den såkalte svensketrafikken. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da deportasjonen av jødene startet høsten 1942 ble også omkring tusen jøder ført over grensa.
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.
I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra 26. september 1941 forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed tukthus eller dødsstraff dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.
Feldmann-saken
Utdypende artikkel: Feldmann-saken
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den 27. oktober 1942. Likene ble funnet året etter ved Skrikerudtjern i Trøgstad. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på Grefsen. Det er lagt ned snublesteiner for dem.[1].
Museum og minnesmerker
Norske Grenselosers Museum holder til i den gamle skolebygningen på Skjølåsbråtan i Eidskog. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.
Den kulturhistoriske veien Flyktningeruta ble åpnet 9. juni 1995. Veien strekker seg tolv mil fra Skullerudstua i Oslo til svenskegrensa i Aurskog-Høland. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i Skillingmark på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser riksvei 21 er det reist et minnesmerke for grenselosene.
Ved Kroksund i Marker er det reist et minnesmerke over Ole Theodor Burås, en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av grensepolitiet den 21. april 1944 mens hans virket som grenselos.
Referanser
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Flyktningeruta